Etter tilstrekkelig med kaffe og kake for en onsdagskveld hadde naboene trukket seg tilbake. Jeg holdt på å rydde av bordet da jeg hørte en ukjent ringelyd fra stuebordet. Noen hadde glemt igjen en iPhone 5! Jeg ville tenkt at «finner’n er vinner’n» hadde det ikke vært for at jeg visste at eieren er en fyr som jevnlig lager Havkumos av meg på trening, så jeg slo det fra meg. Men som den moroklumpen jeg er tenkte jeg at jeg skulle nå i alle fall ha det litt moro med ham når han ringte for å etterlyse telefonen sin! Min filosofi var nemlig at han ringte fra madammen sin telefon, og at uansett hvem av dem det var ville de ta spøken. Så jeg tok den. Uten å sjekke displayet. Og sa:

-Du er nå kommet til 1889. Tast en om du vil snakke med Tina, tast to om du vil snakke med…

Noe var galt. Ingen lo, det var bare en øredøvende stillhet. Og jeg innså at det kanskje var på tide å ta en kikk i displayet. Altså, nabo ville tatt spøken, madammen hans ville tatt spøken – men her ble plutselig spørsmålet et helt annet – for i displayet stod det «mutter’n». Selvfølgelig.

Jeg tror jeg bare går og legger meg jeg, natta. Om noen trenger noen som gjør et dårligere inntrykk enn dem selv på foreldre så tar jeg en femtilapp per minutt. Tro meg, det holder. Havku – makes shit look good!