Jeg slutta å spise snop jeg. På en fredag, faktisk, og det gikk strålende. Kjempebra, så lenge jeg holder meg i konstant bevegelse og ikke har noe som helst annet enn gulrøtter liggende på kjøkkenet. Avhengig, jeg? Nå nei da. Vel, kanskje litt. Men nå har jeg vært på butikken to ganger helt alene, og likevel kommet ut uten en eneste liten sjokoladesmule. Det vakke vanskelig i det hele tatt, jeg bare klasket hendene over ørene, lukket øynene og ropte «LALALALALA» når jeg gikk forbi snopehyllen. Det går jo strålende! Når det er sagt; la oss ikke friste skjebnen. Jeg er ikke klar for å bli tilbudt yndlingssjokoladen min og måtte takke nei, så det trenger vi ikke å teste riktig enda. Jeg kan heller komme tilbake til det når jeg har funnet ut om jeg faktisk har viljestyrke eller ikke.

To dager, bare nittiåtte igjen!