Boy, you turn me inside out – and round and round..

Det er et enormt tiltak å dra seg ut av sofaen når jeg har vært i praksis en vanlig arbeidsdag. Jeg er vant til korte skoledager eller helt fri på grunn av turnusen min jeg, ikke å dra på kontoret klokken halv åtte og være hjemme igjen til fire. Og så stikke ut igjen klokken seks for å få ansiktet gnurt ned i mattene i dojoen. Det er underlig at jeg aldri helt klarer å huske hvor godt de lukter! Og at livet ser tusen ganger bedre ut etter trening enn før. Det er gjerne litt bakvent at der jeg sitter med skrubbsår på tærne og kvelemerker på halsen, gjennomsvett etter å ha ristet på flesket i to timer så er jeg mye mer optimistisk enn jeg var før jeg gikk. Kanskje jeg rett og slett får fornuften ristet på plass? Finnes det fortsatt fornuft oppi der tro?

Ikke vet jeg. Men nå har jeg tenkt å sove dobbelt så godt som om jeg ikke hadde trent!