Helt plutselig fikk vi muligheten til å ha seminar i brasiliansk jiu jitsu med Margaret «Magga» Aase , og det var absolutt ikke en dårlig måte å tilbringe helgen på. Jeg pleier å syte en hel masse over at alle treningsseminar pleier å havne i den ene helgen i måneden jeg er på jobb, men det gjorde det ikke denne gangen. Selvfølgelig var det akkurat den helgen pappa hadde bestemt seg for å komme på besøk da, og da er det jo litt ufint å stikke på trening mesteparten av helgen. Men jeg fikk meg et par timer på lørdag og et par timer på søndag, og pappa fikk gleden av endelig å se hva vi driver med på fritiden.

Eller noen av oss i alle fall. Inne i visse bjj-utøvere finnes det en gymnast som bare dør etter å komme ut av og til. Mens i andre tilfeller (hosthavkuhost) er det litt mindre grasiøst og mye mer høylydt.

For de som ikke aner hvem jeg snakker om her, så er altså Magga verdensmester både i brasiliansk jiu jitsu og sports-jujutsu, og den kvinnelige vinneren av «Norges beste fighter» som gikk på tvNorge for en tid tilbake. Med andre ord, godt kvalifisert til å lage liv i leiren vår.

Magga hadde tatt med seg Anna. Hun fikk æren av å være offer for alle teknikkene som ble vist for oss.

Vi startet lørdagen med å jobbe med guard-game (siden jeg føler meg lat i dag lar jeg wikipedia gjør forklaringen). I alle fall første halvdelen av seminaret, andre halvdelen spiste vi lasagne. Vel, meg og Skjeggen i alle fall, vi gikk nemlig videre til familiemiddag istedenfor å slite mattene videre. Og det var hjemmelaget lasagne uten spor av hest – som vi vet om i alle fall. Med mindre man spiser smalahove er det tydeligvis ikke helt enkelt å vite hva man spiser nå om dagen.

Søndagen jobbet vi med takedowns, noe som betyr kropper i fritt fall og at opp blir til ned før du vet ordet av det.

Jentegruppa hadde godt oppmøte denne gangen, med seks stykker i går og fem stykker i dag. Herforleden var vi faktisk femti prosent jenter på trening! Yeah. We rule.

Anna og Brede. De er fortsatt gode venner og mattene er like hele. Ingen Breder ble skadet under fotograferingen av dette bildet.

Jump guard like you mean it!

Yes. Kick ass and chew bubblegum! Tusen takk for at dere kom begge to. Jeg håper det ikke blir lenge til neste gang, for dette var gøy – og jeg var bare med på halvparten. (Jaja, glasset er halvfullt og alt det der. Fatter’n er verdt det!) Det er alltid kjekt å ha besøk i klubben, isteden for å bare bli gruset av de samme slitne ansiktene hver gang.

Og nå: det obligatoriske BJJ-Family-bildet:

I FARGER! Don’t say I never gave you anything. Nå har jeg tenkt å nyte siste rest av helg komfortabelt i sofaen med en Mikeller Barely Wine (may contain horse) før jeg setter kursen mot nok en uke i praksis. Halvveis i praksis, fatter ikke hva som skjedde der! For alt jeg vet kan det være jeg er nitti år og på gamlehjem i morra. Best å nyte tiden mens man har den, tydeligvis.