comment 0

Sol ute, rot inne.


En gang var det en dame som prøvde å lære meg korssting. Hun klarte det også, men et prinsipp ble vi bare aldri enige om: Det skal være like fint på baksiden som på framsiden! Jeg var skrikende uenig, for ingen (andre enn denne damen) skulle jo se på baksiden og det var alt for tidkrevende å gjøre det ryddig på baksiden. Man knytter sammen trådene sånn omtrent, setter en ramme på og ingen kommer til å ane at baksiden ser mindre enn perfekt ut.

20130220-124627.jpg

Av omtrent samme grunn er det nok et godt råd å ligge unna skapene i huset mitt. Skap er til for at man skal kunne skape en illusjon av et ryddig hjem, så jeg pleier med jevne mellomrom å trø all driten inn i nærmeste skap og håpe at det ikke eksploderer. Innimellom har jeg arkeologiske utgravninger i dem for å få oversikt over hva hjernen min er så himla bestemt på at den ikke vil kaste. Det har en tendens til å bli rimelig arke-ulogisk, og ender med at jeg henter en søppelsekk for å bare bli kvitt det. Og så gjør jeg den store feilen at jeg kikker på hver ting før jeg legger den oppi, istedenfor å bare trø det nedi. Da blir jeg veldig i tvil om det faktisk går an å bare hive alt sammen, og så ender det opp i skapet igjen.

20130220-125327.jpg

Siden dette ser ut til å være taktikken jeg bruker nesten over alt, så skal man ikke se bort ifra at det samme gjelder inni hodet mitt. Jeg har en sikringsboks full av epler, og alle sikringene ligger i såpeskuffen. Derfor klarer jeg ikke å huske organisasjonsteorien jeg lærte meg i fjor, men jeg kan synge nesten alle barne-tv-sangene som finnes – jeg har sannsynligvis stappet organisasjonsteorien oppi barne-tv-skuffen og gjemt den under tøydukke Anna. Derfor husker jeg aldri om venstre er venstre eller om det egentlig er høyre, og detter glatt av teknikkforklaringer på mer enn ett minutt. Høyre hånd opp, venstre fot ned, Havku mister fokus og følger ikke med. Men jeg kan hele reklamesangen til Telia fra 1999.

Kanskje jeg skulle reorganisert hodet mitt og kastet alt det gamle rælet der inne til fordel for ny, frisk kunnskap. Men jeg vet ikke om jeg tør. Hva skjer den dagen jeg virkelig trenger reklamesangen til Telia, og så har jeg kastet den? Og er en Havku en ordentlig Havku om den plutselig bare snakker fornuft og alltid forstår hva som menes når noen roper «HØYRE!»?

Jeg vet ikke om jeg tar sjansen på det.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s