Når jeg ser personer som Lene i aksjon, får jeg alltid lyst til å være sånn kreativ og sånn jeg også. Eller, en viss kreativitet vil jeg nå påstå at jeg innehar, jeg er for eksempel nå oppe i godt over hundre tusen unnskyldninger til å bli i sofaen. Men kunstnerisk? Riktignok hender det at kakene mine ser litt ut som samtidskunst (jeg må få legge til at de er sykt gode, så det gjør ikke noe), men det stopper egentlig der altså. Men det gjelder å ikke innse sine begrensninger, da jeg fikk sjansen til å overta Lene sitt gamle kamera grep jeg den med begge hender – jeg hadde jo sett hva hun fikk til med det! Sjokkerende nok skulle det vise seg at det å ta gode bilder krever litt mer enn bare å peke rett ende mot motivet og trykke på knappen. Blender, liksom? Lukketid? Jada. Jeg har jo fryktelig lyst til å ta kule bilder fra trening, men resultatet ble høyst varierende. Delvis fordi jeg ikke forstod en dritt av innstillingene og bare skrudde på dem litt sånn på måfå, delvis fordi jeg har et Nikon D40. Som jeg er veldig glad i, men som jo er et av de billigere kameraene  – og kanskje en smule vintage. Vel, det stoppet ikke Lene fra å skape magiske øyeblikk med det men jeg tror det er på tide å innse at jeg er Havku – hør mitt brøl og så videre.

Uansett, det man mangler i artistisitet (det er et ord! Det står jo skrevet her liksom) kan man fint prøve å hente inn igjen i staffasje! Så jeg kjøpte en stor, fin linse til det lille kameraet mitt. Og nå er prosjektet blitt et helt annet, ikke bare er kameraet mye tyngre, men hele verden tar et gigantisk skritt mot meg når jeg ser på den igjennom linsen. WHOOOOSH.

«Zup?»

Riktignok har jeg ikke noen nye motiver dah. Det er enten skautrollene jeg har dinglende etter meg eller trær, liksom.

Jeg kan jo alltids forsøke å ta bilder inn vinduene i naboblokken også, vår leilighet ligger i enden av denne blokken og dermed rett ovenfor naboblokken – så vinduene deres er den eneste utsikten vi har. Men jeg har en følelse av at det ville kommet som en stor fyfy på borettslags-tvkanalen innen rimelig kort tid. Nå er det ingen som riktig vet hvor den kanalen er blitt av om dagen, etter at vi fikk tvbokser fra Get. Men styret i borettslaget har korktavler i hver eneste blokk, og de er ikke redde for å bruke dem. Så jeg antar at det utgår. Heldigvis hadde naboen en nybørstet leonberger jeg kunne låne for anledningen, mine hunder var i ferd med å anmelde meg til PFU for overeksponering i blogg.

Baloo.

Her har jeg valgt å ta bilde av ham fra en vinkel hvor alt lyset kommer på bakparten og ingenting kommer i fjeset. Jeg har nemlig tenkt å utvikle min helt egne greie når det kommer til fotografering, så jeg ikke gjør akkurat det samme som alle de andre gjør.

Nuvel. Kjære vår, jeg trenger at du kommer NÅ så jeg ikke fryser nesen av meg hver gang jeg stikker den utenfor, og sånn at folk begynner å kle av seg så jeg får litt mer spennende motiver. Hva? Nakenhet OG ny linse må jo være en vinnerkombo til avsindige lesertall! Andre sin nakenhet altså, jeg er jo ikke så teit at jeg kler av meg selv heller.