Fight & Fitness hentet inn en efaren globetrottar for å riste liv i leiren i helgen – Christian Graguart som trottet hit hele veien fra Danmark.

Han har en ganske fin blogg han også, med muligens en  eller to besøkende mer enn meg på en god dag. I alle fall, gårsdagen gikk med til fire timer med no-gi trening. Og jeg betalte dyrt for min slappe holdning til trening i det siste altså. Jeg har trent omtrent en gang i uken nå mens jeg har vært i praksis – delvis fordi jeg har hatt sykt mye å gjøre, delvis fordi jeg kommer hjem klokken fire og setter meg i sofaen – og finner ut at det er alt for vanskelig å reise seg tidsnok til trening igjen klokken seks. Jeg er vant til å være student og ha langvaktsturnus jeg – når jeg er på jobb er jeg HELT på jobb, når jeg har fri har jeg HELT fri. Fem dager i uken fra åtte til halv fire tar jo knekken på en stakkar! Og så er det hunder, og så er det pensumlitteratur og.. Ja, jeg kom plutselig på at jeg skulle skrive om helgens trening, ikke pøse ut selvmedlidenhet over detaljer. Hovedpoenget er vel at kroppen min fikk en sjokkartet opplevelse av å plutselig måtte røre seg igjen, og hodet forsøkte iherdig å huske hvor armer og bein skulle plasseres. Det er litt ekstra trøblete i no-gi, jeg er veldig vant til alle håndtakene gien gir, og blir litt lost når jeg ikke har noe å ta tak i. Jeg er ikke støl i dag. Jeg har bare litt mindre lyst til å bruke armer og bein enn vanlig. Men det ordner seg det altså, med frokost, kaffe og UFC på tv er jeg sikker på at musklene mine får ny giv til å holde ut gi-treningen i dag.

Selvfølgelig tok jeg med kameraet, og jeg er sikker på at det er en hel del forventninger om at jeg har tatt masse kule bilder. Og jeg har en del bilder som godt kunne ha vært kule om jeg hadde klart å stille fokuset rett… Det her bildegreiene er vanskeligere enn det ser ut altså! Plutselig har jeg fokusert bare på en hånd, mens resten av personen er litt uklar. Og så har man lukketid og blenderåpning i tillegg.. Det var en som påpekte at «det er jo sportsinnstilling på kameraet da». Vel, de er for pyser!

Er det forstyrrende å få et kamera trykket opp i nesen når man sparrer tro? Neida. det kan jeg aldri tenke meg – jeg er jo så liten og diskrè at ingen legger merke til meg i det hele tatt. For det meste er de alt for opptatt med å jule hverandre opp.

Med visse unntak. Så langt har det vært et veldig godt seminar med mye å lære, og jeg gleder meg til å se hva gi-treningen i dag bringer – så snart kroppen min bestemmer seg for at den kan røre på seg igjen altså. Christian Graugart arrangerer sommerleir i BJJ i København 10-15 juni viser det seg – og Skjeggen og jeg tenker å bytte ut New York-turen vi hadde på planen til fordel for den. Det har selvfølgelig ingenting med Skjeggen sin smak for Mikeller-øl å gjøre.. Det hadde så klart vært gøy å se New York, men med mindre Zombie-apokalypsen plutselig kommer finnes det mange andre anledninger til å gjøre det. Fem dager trening med globetrottarar (ja, det må faktisk sies på nynorsk tenk) fra Langbortivekkistaner verden rundt høres ut som noe jeg vil ha med meg!

Takk til Fight&Fitness både for arrangementet og for at Sentrum Jujitsu/Bergen Grappling ble invitert!