Kanskje tøff i frakk også. Men når pysjamasen kommer på er det alvor – kropper flyr, svetten renner og en og annen får en virkelighetsorientering man sent kommer til å glemme.

Men det er ikke gråt og tenners gnissel. Selv om man av og til blir grepet av stundens alvor…

…er det alltid noen som har et smil på lur.

Og det er jo alltid sunt å få litt luft under vingene…

…så lenge landingen er smertefri.

Helgen er over, men sporene sitter fortsatt igjen. Armene mine nekter å gjøre noe fornuftig, den ene er støl og den andre truer med med noe som minner mistenkelig om begynnende senebetennelse. Sist jeg kjente den type au-au var da jeg lærte meg å strikke, og strikket i åtte timer i strekk tre dager på rad. Og så kunne jeg ikke gjøre noenting etterpå. DET var kjipt det! Så nå har jeg tenkt å ta det signalet alvorlig. Etter en lenger treningspause var det kanskje litt heftig med brytetrening torsdag og to firetimersøkter i helgen – kanskje? Men det var verdt det for et så kult seminar! Jeg gleder meg allerede til sommerleir i Købehavn, med to fungerende armer så jeg også kan hive meg med i sparring. Globetrottaren himself har satt av en runde til meg faktisk, siden jeg måtte roe ned litt denne gangen. Men jeg fikk et klistermerke i alle fall.

Lille speil på veggen der, hvem har den kuleste drikkeflasken i landet her?

Helgen er dessverre over, men opp av asken stiger fire nye blåbelter hos Fight&Fitness. Gratulerer så mye til alle sammen, og takk for god trening!