Så har da endelig våren kommet til Bergen, med sol og varme.

Og det var jammen på tide, jeg trodde vi skulle fryse fingrene av oss alle som en. Men med blå himmel, strålende sol og 16 grader kan man vel ikke klage? Jeg gjør i alle fall ikke det. Men så har jeg også funnet ut hva jeg skal gjøre om denne min utdannelse viser seg å ikke være det jeg er på utkikk etter.

Klovn! Vi parkerte i solen med en kaffe på uteserveringen, og plutselig sprang denne karen rundt og lagde ugang. Han løp forbi Skjeggen akkurat i det han hold på å ta seg en slurk kaffe og klonket ham i hodet med en plasthammer i gult og rosa som ga fra seg høylydte pipelyder for eksempel, noe jeg fant hysterisk morsom. Skjeggen så middels fornøyd ut, og jeg ville kanskje ikke valgt samme offer selv om jeg var ham, men det er gjerne fordi jeg med jevne mellomrom blir gruset av Skjeggen på trening. Han parodierte også forbipasserende med god presisjon, gikk rett bak dem og hermet uten at de la merke til det selv – men det morsomste muligens var når det kom kjærestepar og han kastet konfetti fra lommene sine mens han sang brudemasjen. Om jeg ikke klarer å bli vernepleier vil jeg bli en sånn!

Men så gikk vi for å spise middag, og da jeg leste på menyen innså jeg plutselig noe viktig:

We’re not in Kansas anymore! Vi er muligens ikke i Bergen heller. Det er kanskje sol og fint vær på Vestlandet, men riktig så varmt er det vel ikke blitt enda? Og de lokale rundt meg er liksom hakket mer eksotisk enn jeg er vant til.

Eller er det bare jeg som har vært i vinterdvale for lenge? Er jeg akkurat der jeg har vært hele tiden, mens hodet mitt har tatt pause og først nå tar meg igjen?

Jeg har ingen anelse. Jeg er totalt blottet for retningssans og i tillegg går jeg alltid med musikk på ørene og hodet i skyene, så det er godt mulig at jeg tok av i feil retning på vei hjem. Det er ikke bra. Kan noen si ifra om de finner meg igjen? Det gjør ikke noe om det tar et par måneder, da rekker jeg akkurat å bli varm på tærne tidsnok til at de holder seg varme i Bergen. Uten to lag med ull, liksom.