comment 0

Hvor ofte hører man Primus når man er ute?


Ca aldri. Hvor ofte har man på seg en t-skjorte med bilde av Les Claypool på når man for en gangs skyld får Primus på anlegget i puben? Aldri. Og likevel, her i Barcelona, midt i en pub full av folk som snakker et språk jeg ikke skjønner en dritt av stod jeg med Les Claypool-tskjorten min. Og så spilte de plutselig Primus. Jeg ble entusiastisk, danset med, nøkket i tsjorten og pekte, og alle smilte og var hyggelige. Skjeggen er usikker på om de fikk med seg hvem jeg hadde på tskjorten – han mener det er sannsynlig at de smilte bare fordi jeg pekte på puppene mine. Jeg for min del tror at det var fordi jeg er hyggelig og sjarmerende og har sykt god smak i tskjorter.

Vi hadde planlagt å spise sushi i kveld, men virkligheten ble en annen.

20130324-005601.jpg
Surprise-tattoo-session! Det var bare en semioverraskelse, siden vi delvis dro ned hit for å fullføre hver vår tattis. Men begge to var av oppfatningen av at det skulle skje i morgen. Livet blir ikke alltid som man planlegger det, og plutselig befant Skjeggen seg på en benk med en nål i armen. Shit happens.

Ble det bra? Hell yeah. Vi har tatovert oss hos Mao i flere år nå (Nei, vi har ikke reist til Barcelona og ramlet innom første og beste, det var planlagt denne gangen og) og vi vet hvor sykt talentfull han er. Det som er festlig da, det er at denne gangen skal jeg bare gjøre ferdig half-sleeven min, uten noen konkrete planer for hva mer jeg vil. I alle fall var det utgangspunktet mitt. Nå kan det se ut som om Mao har planlagt en full farge-tattis på den andre armen min – uten at jeg er helt sikker i og med at han snakker spansk og jeg ikke gjør det. Men så langt jeg har forstått, så er planen at vi kommer tilbake i høst.

Jaja. Vi får bare se hva som skjer. Først skal jeg igjennom morgendagen, min arm måtte nemlig pent vente i dag. Og så skal vi hjem igjen. Jeg kom i skade for å bestille billetter med et fly fra Barcelona sånn seks om morran, så det blir jo festlig. Jeg trodde det var klokken elleve jeg, men det viste seg å være fra Frankfurt vi flyr klokken elleve. Man må visst lese alle klokkeslettene, ikke bare de som ser hyggelige ut. Og neste gang får ikke jeg lov til å bestille nei.

Nuvel, nå er det natten. Snille piker trenger sjønnhetssøvn og slikt. Sånn er livet!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s