Selv med meg som billett-ansvarlig kom vi oss hjem. Vi hadde satt vekkerklokkene på begge telefonene på klokken halv fire om natten, for å være sikre på at vi ikke forsov oss – men det viste seg å være unødvendig da vi fikk litt ekstra hjelp til å våkne. Nytattovert som jeg var søndags kveld sov jeg ganske urolig og våknet med jevne mellomrom. På et tidspunkt da jeg våknet, spurte Skjeggen: «Sover du?». Det gjorde jeg jo ikke, og jeg følte ingen trang til å begynne med det heller da det neste han sa var «jeg hører den myggen igjen jeg». Andre natten på hotellet fant undertegnede ut at det var litt for varmt på rommet og ville sove med vinduet åpent. Det forandret ikke temperaturen på rommet det spøtt, men det slapp inn en mygg. Den valgte å tygge litt på meg selvfølgelig, siden jeg er søt som synden.

Det ble et bånngass svært myggestikk ut av det som viste seg å være ytterst plagsomt, så med disse ordene fra Skjeggen var jeg lys våken. Klokken var bare tre, så vi hadde ganske god tid på å fortsette kampen mot myggen og som tøffe vikinger gjorde vi det eneste riktige: vi grabbet tingene våre og rømte til flyplassen. Gi meg en edderkopp når som helst, men myggen vil jeg ikke ha noe av!

Vi slapp såvidt inn på flyplassen. Det var en gesjeftig vekter der som hablaet på spansk og ville se boardingpassene våre før vi slapp inn. Vi skulle jo inn for å sjekke inn så vi kunne få boardingpassene, så det var jo ikke så lett. Heldigvis så vi akkurat så clueless og vinterbleike ut at vi til slutt bare ble vinket inn. Og så landet vi i Frankfurt. Der fikk vi en gratis shot ettermiddagstequila av en snill tax-free mann, og det var først da jeg satte glasset til munnen det slo meg at det ikke riktig var ettermiddag enda. Klokken var rett etter åtte mandags morgen liksom, et passende tidspunkt å drikke tequila. Om man er student. Jeg er jo student, men jeg er på runde nummer to, da man ikke lenger drikker tequila mandags morgen fordi man heller vil ha en utdannelse. Noen klarer å kombinere dette har jeg hørt. Uansett, siden jeg spiste frokost klokken fire var det jo definitivt på tide med middag, så jeg fant den største hot dogen på hele flyplassen til å svelge tequilaen ned med. Noen vil kanskje argumentere for at om man spiser frokost klokken fire er det heller lunsj klokken åtte, men den tiden på døgnet må man gange timeantallet med to, litt som med hundealder. Bare, ikke. Tyskere kan det her med hot dogs ass. (I Bergen kaller vi det hot dog, ikke pølse. Jeg har jo konvertert til pinnekjøtt, så jeg ser ikke noe problem med å supplementere bergensuttrykk i tekstene mine. Spesielt ikke i denne situasjonen, da mengden «sa brura»-vitser ville nådd nye høyder om jeg for eksempel skrev at jeg var på utkikk etter den største pølsa på hele flyplassen for å svelge ned tequila. Men nå sa jeg ikke det, så da går det greit.)

Det er lite i verden jeg synes er så kjekt som å labbe rundt i sydligere strøk hånd i hånd med Skjeggen. Vi er liksom helt på nett med hva vi vil ha ut av en ferie; som han så fint sa det: «Øl, mat og bjj!». Vi prøvde å være sightseeingturister denne gangen, og var innom La Sagrada de Familia.

(Jeg liker spesielt godt heisekranen! Den gir liksom bygget et modernistisk preg.)

Vi ooh’et og aaah’et sånn passelig da vi gikk rundt den, og så spurte guiden vår (snille Ben som tok seg tålmodighet til å vise oss rundt!) om vi ville kikke inni den.

-Jeg er sulten, svarte jeg.
-Jeg må tisse, sa Skjeggen.

Og så var vi ferdige med å være sightseere. Neste gang tar vi med gi’er så vi får en slossepause i spisingen.