Skrivesokkene og tekoppen er klar. Jeg er klar. Inspirasjon! Kom og finn meg! Jeg sitter jo akkurat her, jeg er ikke vanskelig å se. Jeg har ikke tid til å vente så mye lenger, oppgaven skriver seg ikke av seg selv. Jeg hadde tenkt å skrive den, men jeg finner ikke ordene som skal til. Kanskje er ikke sokkene de rette likevel? Kanskje inspirasjonen straffer meg fordi jeg jukset med teen?

Julen varer helt til påske, men påsken var jo forrige uke. Så da burde jeg kanskje latt den stå på hylla til neste jul – men det er så lenge til. Og julete minner meg om lykkeligere tider. De som bare dreier seg om soving og spising og ikke i det hele tatt om å formulere ti tusen ord til smarte setninger som resulterer i akkurat den rette bokstaven. Arg.

Det går nok bra til slutt. Det går alltid bra til slutt. Men jeg skulle ønske det var over nå.