Det er sommerdekk på bilen. Og jeg gjorde det selv, jeg SA jo at jeg kunne det! …nesten selv. Jeg kan løsne boltene og alt, men hele prosessen endte nesten i et raserianfall da jeg skulle jekke opp bilen. Igjen. Lånejekk vett, smatt fint under bilen den! Men det var en ordentlig drittjekk, og lenge før jeg hadde jekket bilen opp så hadde den jekket humøret mitt ned. Og dekkene lå der og bedekket asfalten mens jeg reiv og sleit i jekken og ropte på dommedag og fiskeboller i brun saus. For et stykke opp ville jekken gå, men så gikk det hele i stå. Den pinglete jekken ville ikke lenger opp, og sveiven var alt for spinkel og sart for mitt kraftige temperament.

Til slutt kapitulerte Havku, og spurte pent om en snill herremann på jobben kunne være villig til å jekke litt. Og det var han. Men resten kan jeg gjøre selv, og det gjorde jeg og! Herremannen fikk allernådigst lov til å etterstramme boltene (sta, jeg? NÆSJ), og kunne konstantere at han ikke kunne rikke dem en millimeter.

«Kaller du meg tjukk??» hveste jeg, som hadde strammet dem utelukkende ved hjelp av min egen kroppstyngde. Han kunne jo i alle fall latt som om han måtte stramme! Og snipp, snapp snute, så var vinterdekkene ute. I boden. I påvente av at George R.R. Martin skal få rett. Du vet; Winter is coming! (Only now it’s sodding off.)