Siden hjernen min stadig er på utkikk etter noe spennende å finne på, altså noe annet enn det jeg skal gjøre, kom jeg på at jeg tok photoshop-pakken som innehold et enkelt video-redigeringsprogram da jeg photoshoppet på nett. (A-hahaha, pun intended.) Som Pippi sa, det har jeg aldri gjort før, så det får jeg sikkert til! Og så gjorde jeg det. Jeg fant noen bilder jeg tok i helgen, puttet inn de mest tacky overgangene jeg kunne finne og satte til en musikksnutt jeg fant i mappen «eksempelmusikk» på dataen. Og resultatet ble fantastisk. Seriøst, Cannes neste!

Virkelig verdt tiden altså. Jeg bommet litt på lengden på musikksnutten, mulig jeg skulle ha puttet inn en  «THE END» på slutten der.

Nuvel. I dag gikk jeg min daglige morgentur i nabolaget, forbi en blokk hvor de liflige tonene fra en framtidig fiolin-virtuos strømmet fra et vindu. Og plutselig ble jeg grepet av en inderlig kjærlighet for naboene jeg hater til vanlig. Riktignok er de irriterende når de fester, men de prøver aldri å kverke en fiolin før klokken ni på en helligdag – og ære være dem for det!