Nå er det mulig at Roxette var littegrann mer pessimistiske i sin bruk av denne teksten enn det jeg er, men jeg velger å trekke ut de linjene jeg synes passer best til min opplevelse av dette øyeblikket: It’s over when it’s over!

Hvordan føles det? Tja. Jeg har en intens lyst til å høre på Roxette. Og jeg er litt trøtt. Og jeg bare venter på å finne ut at vi har glemt noe viktig og er nødt til å gjøre alt om igjen siste natten. Anyone who wants a dream to come true, knows how I’m feeling.

Og til alle som i forkant stilte seg tvilende til at jeg skulle fullføre fulltid utdannelse ved siden av fulltids jobb (det var en liten gjeng av dere som sa det høyt, men jeg inkluderer gjerne alle som bare tenkte det inni seg også, jeg er ikke vanskelig sånn. Og jeg mener dette så voksent som jeg bare kan): PRÆÆÆÆHÆÆÆÆ! Dere føler dere vel passe TEITE akkurat nå. Do not underestimate The Havku on a mission.

Jeg tar dette litt på forskudd, jeg er klar over det. Leveringsdatoen er ikke før mandag – men oppgaven er ferdig og den skal smelles i disken før klokken tolv om jeg så må jogge barbeint inn til på et teppe av mordersnegler og flått for å nå det! (eeeeeerm. Eller, kanskje jeg lar det være om det er kriteriene. Jeg ble pluselig litt usikker.) Og så må jeg jo få resultatet også dah – og siden jeg er litt sånn hoven og ekkel i forkant kommer jeg til å akseptere alle som peker og ler av meg om jeg stryker. Men jeg gjør jo ikke det. Tror jeg. Jeg har ingen anelse om hvor god oppgaven er, men den er i alle fall ferdig og den får jobben gjort – og jeg liker den faktisk, uavhengig av hva en sensor måtte si om den. Anyone who have a love close to this, knows what I’m saying.

Men hva i alle dager skal jeg blogge om nådah? Og hva skal jeg gjøre med all den tiden jeg brukte på skole før??

But everything more or less appears so meaningless
Blue and cold
Walking alone through the afternoon traffic
I miss you so

mwhahahahahhahahahhaha næsj, tullaaaaa! Jeg skal danse seiersdansen til jeg ikke orker det lenger, og så skal jeg gjøre akkura det jeg har lyst til å gjøre og jeg kommer ikke til å savne alt maset dette har medført. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, det har ikke gått fort! Jeg er klar over at alle andre synes det, fordi alle på død og liv skal fortelle meg om det, men det har ikke gått fort!

Takk til venner og sjefer for å ha holdt ut med et til tider alt for fullt hode, og en ekstra takk til Skjeggen for at han ikke har funnet seg en ny og litt mindre humørsyk modell. Eksamensperioder altså, ikke et pent syn.

Greit, Havku ut. Jeg har 63 timer igjen å jobbe før jeg tar sommerferie!