Mitt første mål for når jeg ble ferdig med studiene var å SOVE. Vel, jeg burde visst bedre; jeg har jo tross alt bodd med meg selv i .. en del år nå. Uansett, første feriedag-FAIL: Sitte oppe til to og nyte musserende hvitvin – for så å være LYS våken klokken halv syv og klar til å starte dagen. Seriøst, kroppen, har du aldri tenkt å sove ut du eller? Ikke ville du sove før innleveringsdagen, for det var tydeligvis bare noe som skulle skje andre, og du var travelt opptatt med å stresse uten å forstå hvorfor du stresset en gang. Og ikke vil du sove når du er ferdig – helt uten noen annen grunn enn at du er VÅKEN når du burde vært utslitt. Forsåvidt, hadde du ikke valgt å være våken hadde du gått glipp av en fantastisk solfylt morgen i Bergen, bare forstyrret av en jogger som snublet i en liten hund og gikk på trynet. Det var ikke meg for en gangs skyld, men det var min hund.. ops. Å gå i veien er det Gaia gjør best bortsett fra å stirre på deg.

All I know is the world looks beautiful, the world looks so damn beautiful.

Jeg tror jeg klarte å holde fnisene inni meg til hun var utenfor hørevidde, men jeg mentalt high-fivet dyret. Hva? Det er morsomt når folk detter! Det inkluderer meg selv, så da er det lov. Men verden ser veldig mye bedre ut på denne siden av ferdig må jeg si. Det er ganske digg å ha lyst til å stå opp istedenfor å vurdere bare å la det være fordi det eneste som venter på meg er en hel del ting jeg burde gjort som jeg ikke har tid til å gjøre og så plutselig en eksamen. Og det er ikke så motiverende. Det som venter meg nå er vaffelkake.

Det er motiverende! Det er faktisk kjempemotiverende. Er det rart jeg ikke får sove? Ikke så veldig nei! Vaffelkake og en hjerne som har begynt å innse at det ikke er noe pensum som er nødt til å leses innen en viss frist akkurat nå – hallaien sinnsro, lenge siden sist.

Og ved å gå tur med de pelskledde samt å knote ned dette innlegget har jeg endelig klart å trekke tiden ut lenge nok til å at det ikke er alt for uanstendig å vekke Skjeggen. Jeg er faktisk oppegående nok til at jeg ikke tvinger ham opp klokken halv sju på den første feriedagen tenk! Reint nobel er jeg. Og nå er jeg nødt til å drikke kaffe snart, ellers kommer jeg til å få fnatt. Jeg har aldri fått fnatt før, så jeg vet ikke helt om det er bra eller dårlig  – men jeg er ikke villig til å ta sjansen!