Det er lov å være vimsete. Det er lov å ikke helt få med seg alle detaljer i enhver operasjon. Men når man har hatt en hund i seks år er det jammen på tide at man ikke lenger glemmer den på kjøkkenet sammen med grillmaten! Teknisk sett har vi hatt hund i åtteogethalvt år, men den lille gneldretingen når ikke opp til bordet så det har ikke vært en problemstilling hun har trent oss i. Den store, skjeggete derimot, har ingen respekt for andre sitt eierskap til maten.

Det slo meg plutselig at jeg ikke hadde sett dyret på en stund, og med bange anelser jogget jeg ut på kjøkkenet. Der fant jeg en ikke veldig angrende synder med potetsalat i skjegget. Ved første øyekast så det ut som om potetsalaten var det eneste offeret, men så oppdaget vi marinadesporene på benken og innså at det manglet er par skiver whiskymarinert lam og en indrefilet av svin.. Og de eneste sporene var marinaden, det var INGEN beinrester å se noe sted. Heeeeeeeeey, diarrhea! Hunder er jo kanskje skapt til å spise kjøtt, men jeg tviler på at marinaden er naturlig forekommende i kosten. Heldigvis skal naboene passe henne i helgen, og jeg håper at vi fortsatt er gode naboer når vi kommer tilbake igjen..

Det er i øyeblikk som dette det må suge skikkelig lut å være den bittelille hunden som ikke rekker opp og bare må stå og se på festen. Hun håvet inn en halv grillpølse på den sympatien riktignok, så jeg tror kke det er synd på noen av dem egentlig – og jeg tror vi står over kveldsmaten i kveld. Og jeg tror vi bare kan innse at det overhodet aldri finnes noen sjanse for å lære den hunden at den ikke skal stjele når det har lønnet seg så ettertrykkelig…

Nuvel. Hvilken del av grillmaten jeg likte best, spør du? Tja..

Hummeren var jo slettes ikke verst, bare synd de ikke hadde kanari også på Rimi. God helg ja!