Jeg har hatt en meget begivenhetsrik helg. Denne uken var ekstremsportveko på Voss, og jeg satte kursen bortover fredag morgen.

Jeg skulle ikke være med på ekstremsportuka altså, jeg skulle kjøre forbi Voss, opp til en hytte hvor det ble iverksatt inntaging av god mat, en klunk vin og ku-klapping. Ah, det fantastiske møtet mellom bygd og by!

Det var vakkert. I alle fall syntes de fleste av oss det..

Kuer har altså ikke vett til å løpe til siden når det kommer bilder, de bare jogger litt sånn småstressa rett framover. Og så stopper de. I følge den utsendte fra brannvesenet som var på hytteturen med oss blir de så stresset av sirener og blålys at de bare blir stående på samme flekken og trampe. For å få dem ut av veien må man visstnok slå av alt og bare vente. I tillegg til denne kunnskapen om kuer var hun skikkelig flink til å tenne i peisen, noe som er helt naturlig for ei som jobber med å slukke branner. Ja?

En annen som ikke syntes kuer var trivelig i det hele tatt var Nixen. Hun forsøkte å gjemme seg i en busk da vi møtte kuene på tur, og det syntes de var så spennende at de på død og liv ville lukte på henne. Det var sånn tretten av dem, og hver gang jeg snudde meg til en kant for å jage vekk de mest nærgående kuene kom de sigende fra den andre kanten fire i bredden for å snuse rompa til bikkja. Eller spise henne. Hva hjelper det vel at jeg har bånd på hunden når kuene oppfører seg som personal space invaders? Stakkars dyret er sikkert merket for livet og vil aldri være med til fjells igjen. Nevnte jeg at den rasen er alt opp til å være kveggjetere forresten? Kanskje jeg må lese rasebeskrivelsen for henne. Skjønt sheltien er jo sauegjetere, og Gaia er redd for sau. Men hun er ikke redd for kuer da. Det gir jo mening!

Nuvel. Jeg synes kuer er fine jeg. Sauer stanger. Man kan ikke stole på sauer.