Jeg endte plutselig opp med relativt mye tatoveringer, uten at jeg egentlig planla at det skulle bli sånn. Jeg hadde egentlig tenkt å ikke ta fler for.. en del tatoveringer siden, men sånn ble det bare ikke. Nå har jeg rundt begge anklene, oppetter en legg og jobber iherdig mot en fullsleeve. 3/4 av armen er fylt, og resten står på planen neste uke. Jeg angrer ikke, tvert i mot, men her forleden opplevde jeg rett og slett å bli stigmatisert på grunn av dem. Jeg gikk i shorts og t-skjorte, og var inne på en strikkebutikk for å kjøpe strikkepinner. Jeg skal være diskrè nok til å ikke nevne navn på butikken her, men den er plassert på noe som rimer på «schmog schmasjonen». Nuvel. Jeg oppdaget fort at den gamle damen og den unge jenta bak kassen hvisket og kikket i min retning litt mer enn hva som er vanlig. Jeg tenkte at det var fordi jeg hadde en awesome-hair-day, men jeg begynte å ombestemme meg da damen plutselig fotfulgte meg. Hun ryddet et garnnøste her og der, men det var lett å lese hva hun egentlig drev med, spesielt siden jeg har jobbet i butikk selv og vet hvordan «jeg holder øye med deg»-rydding ser ut. Jeg bestemte meg for å bare betale strikkepinnene jeg bar på med en gang så de skulle senke skuldrene bare bittelitt, og jeg kunne kikke litt til. Jeg elsker å snuse på garn. Men selv etter at jeg hadde betalt hadde jeg plutselig haleheng, denne gangen i den unge jenta. Jeg satte kursen mot døren, og i det jeg måtte runde et hjørne for å komme meg ut kom jenta joggende etter, og ble stående og se at jeg faktisk gikk ut, og at jeg gikk mot døren ut av schmog schmasjonen. Dessverre ba hun ikke om å få kikke i sekken min. Det hadde vært en glede å la henne få rote i den, for den var full av gjennomsvett treningstøy – noe som hadde vært til pass for henne. Sniff my nasties!

Jeg synes jo det er merkelig å få denne behandlingen, jeg er jo så snill! Det er det folk sier når de ser meg; der er Hilde, hun er snill hun. Det kan riktignok ikke de vite, men jeg var ikke beruset eller ufin, jeg var tvert imot ekstra høflig for å få dem til å slappe av. Kanskje det var der det feilet? For hyggelig OG tatovert – noe er galt her! Skjønt tatoveringer burde da virkelig begynne å bli et vanlig syn nå? Likevel har jeg opplevd dette to ganger, begge ganger i strikkebutikker i Bergen. Og det skjedde aldri før jeg fikk tatoveringer.

Er det rart jeg handler alt garnet mitt på nett? Dette er da litt vel fordomsfullt i verdens rikeste land i 2013? Vel, tydeligvis ikke. Men la meg opplyse dere om at hvem som helst av de du ser på gata, uavhengig av utseende, kan være strikkere. Det finnes ingen særskilt mal på hvordan de ser ut!

Nuvel. Heldigvis for meg får jeg hyggelige tilbakemeldinger også. Sånn som denne mailen jeg fikk i dag:

«Hello dear one,How are you doing in life, I Want to introduce my self to you before i could go further, I am a lady marylyn ,i came accross your profile which really sound so interesting as well spoke fine of you so i decided to drop a note to let you know that i am intrested in you for serious long term relationship.Please i will like you to email me back in my email address so that i can send you my photos and tell you more about myself i am waiting to get a reply from you.»

Jeg vet ikke hvilken profil damen har kikket på, men jeg har tydeligvis gjort inntrykk!