Den gjorde i alle fall det i dag tidlig. Høyt og tydelig, i form av en svært tissetrengt hund. Hva har vi sagt om å tømme vannskålen før du legger deg, hmh? Jeg hadde uansett tenkt å få meg en tidlig fjelltur i dag, hadde satt avgang til åtte sånn omtrent. Bikkja måtte på do klokken SEKS. Og etter min helt egne logikk var det bare ikke noen vits i å stå opp, lufte bikkja og legge seg igjen for så å måtte igjennom hele prosessen med å stå opp en gang til. Jeg hater å stå opp. Alt det andre er helt greit, men akkurat den biten hvor jeg må ut av senga kan du få gratis av meg altså.

Det resulterte i at jeg var på plass i sofaen igjen klokken kvart over åtte, med mette og trøtte hunder og vondt i hånden. Hvorfor vondt i hånden? Vel, jeg oppdaget at det satt en klegg på handen min i skogen, og slo til kleggen så hardt jeg kunne med fleksibåndet til bikkja. Kleggen tok kvelden, og selv gjorde jeg en liten krigsdans for meg selv hvor jeg hoppet rundt og viftet med hånden mens jeg brukte ord jeg helt sikkert ikke bør bruke offentlig.

Jeg bør vel egentlig takke bikkja for at hun dro meg ut egentlig, for da vi gikk tur klokken seks holdt solen på å titte fram og alt så svært idyllisk ut. Nå er det lyn og torden og dritvær, og hadde vi gått klokken åtte ville vi møtt på det midt i turen. Jeg er glad i tordenvær jeg egentlig, men jeg vil helst nyte det fra innsiden av vinduet med en kopp kaffe i hånden. Og den sedvanlige hunden på tærne. Hunden er ikke overbevist om at det ikke er nyttårsaften når det lyner og tordner nemlig, og setter seg på tærne mine med en misfornøyd mine sånn for sikkerhets skyld. Kontrasten er stor, en hund ligger på rygg, sover og driter langt i det, den andre hunden antar at det er dommedag.

Jaja. Man kan jo forsåvidt ikke vite helt sikkert at det ikke er dommedag forresten. I så tilfelle vil jeg lage meg en kopp kaffe til tror jeg, viktig å ha nok koffein i kroppen når dommedag kommer!