Jeg er dratt til fjells. Turen gikk nesten helt uten hindringer.

Hittil har jeg sovet dypt, godt og lenge, og blitt tilstrekkelig oppspist av mygg. Det klør ikke om man ikke tenker på det. Jeg tenker ikke på det. Ikke nå heller.

Dagens aktivitet for firbeinte er satt i gang, vi kastet frokosten deres utover marken så de må finne den selv. På hver sin side av hytten altså, så ikke Gaia ender opp med å finne all maten til Unix. Hasjtægg smellfeit sheltie.

Inspirert av dette har svigerfar hengt opp kaffen i toppen av et tre så vi tobeinte også må jobbe for føden. To infinity and beyond!