«Jeg vil lage en enkel rett til kvelds, noe varmt og godt til Skjeggen når han kommer hjem fra trening og som ikke er så vanskelig», tenkte jeg.

Jeg tjuvstartet nemlig og gikk på treningen før Skjeggen, og man blir sulten av å få juling! Så er spørsmålet; hva lager man til mannen som kan lage alt bedre selv? Noe helt nytt! Jeg liker å lese om nye retter, og mailer meg selv oppskrifter jeg liker rett som det er. Og øverst i oppskriftmappen på mailen min lå altså fylt auberg-whatnot – den der lilla, feite grønnsaktingen. Ikke den grønne som ligner på agurk, det er nemlig squash – og ikke den typen man spiller med racket. Om noen var i tvil.

Var det noen som sa enkelt, lettvint og raskt? Vel, ved en kikk til på oppskriften var det vel ikke egentlig noen som påstod det når jeg tenker meg om, men det så lett ut!  I alle fall når oppskriften starter med «del auberginen på langs og stek den i en halv time». Lett. Da tar altså retten maks en halv time i følge min logikk. Selvfølgelig, man skal jo fylle auberginen og steke den litt til etterpå dah, men det kan jo umulig ta lang tid.

Vel, det kommer jo an på fyllet. Løk, hvitløk og tomat. LETT! Nuvel, ikke helt. Tomatene kunne nemlig ikke maltrakteres på vanlig måte, de skulle flåes, og så skulle den våte driten inni pilles utav – for bare kjøttet var godt nok til å ende opp i det o store fyllet. Kløsegihodet, hvordan i huleste flår man en tomat egentlig? Og hvordan fikk noen gjort noe som helst før GOOGLE? Det viser seg at man flår en tomat ved å putte den i kokende vann, brenne seg på fingrene når man tar den utav, banne, hive den i kaldt vann og så pille av skinnet. Lett.. På dette tidspunktet begynte løken jeg hakket i fjor å se rimelig gyldenBRUN ut, og klokken dinget iherdig for å si at det allerede var gått en halv time for auberginen i ovnen.

For å fylle auberginen må man nødvendigvis ta ut kjøttet av den først. (Tenk at det er så himla mye kjøtt i grønnsaker! Jeg tror vegetarianerene har misforstått noe.) Det er jo lett når de har bakt i ovnen i en halvtime! Man bare tar ut brettet, plukker opp en aubergin(e) (hvordan staves det egentlig i entall??), brenner seg på fingrene, finner en skje, finner ut at kjøttet sitter for godt fast for skje, finner en kniv for å løsne, skjærer igjennom skinnet ved et uhell, banner, skraper ut kjøttet, brenner seg på fingrene og banner. Lett!

Og så kan man slå seg løs med den største kniven man finner til å hogge innmaten i biter med, og blander det med løken, hvitløk, snobbetomatene og kikertene. Og så skal dette stappes oppi de (nesten) hele skinnene av aubergninerenenene igjen. LETT! Fordi at nå har man jo himla mye mer fyll enn det som var i lillasaken fra før, og det skal jo fint få plass oppi. Jadda.

Nåja, det er ikke så ille at det ikke er godt for noe. Det SER i alle fall fortreffelig ut!

Det ser ut som oppkast. Naaaaam.

Dog er ikke enden nær riktig enda, for sagt med ordene til melkemannen i reklamen; Schmake godht!