Uendelig med muligheter. Så mange muligheter at jeg hadde litt problemer med å ta det hele innover meg, jeg følte prestasjonsangsten komme sigende og forsøkte panisk å finne noe fornuftig å bruke dagen på. Jeg skal ikke lyve, det så ikke lyst ut en liten stund der.

Fjelltur? Jeg har allerede plasket på Løvstakken, rekt rundt på Gullfjellet og gått meg bort i Nipedalsfjellet (eller Kanadaskogen eller hvor nå enn jeg befant meg) denne uken. Få panikk? Har konstant panikk hele tiden, så det vil ikke gjøre noe fra eller til. Men så slo det meg; det fantes bare ett eneste fornuftig alternativ.

Lære meg ukulele! Visste dere at man kan få dem levert på døra nå om dagen, akkurat som en pizza? Og nesten billigere også. I alle fall her i huset, hvor vi trenger minst to store pizzaer OG dip. Men  ukulele altså! Jeg har allerede lært meg både g-akkorden og c-akkorden, og jeg anser det bare som tidsspørsmål før jeg blir en ordentlig rockestjerne. Akkurat som Satyricon, nesten, bare på ukulele.

Jeg vil ikke spekulere i hvor lang tid det tar, for øyeblikket kan jeg bare spille en vuggesang. Eller, spille og spille, jeg hamrer ut de to akkordene jeg kan mens jeg vræler ut vuggesangen så man skal kunne høre at det er den jeg spiller. Men gi meg et par uker til bare, så er «The Fox» glemt og «The Havku» på alles lepper!