Norsk film har tatt et steg i riktig retning med Gåten Ragnarok. Om du ikke har sett den og ikke vil vite slutten, så slutt å lese omtrent nå – med andre ord; SPOILERALARM!!

Jeg er en blanding av Mulder og Scully når det kommer til overnaturlige fenomener. En Sculder. Eller en Mully.  Jeg har veldig lyst til å tro, men men når det kommer til stykket trenger jeg overbevisning – det kan ikke være for mange hull i historien før jeg tenker «really? really really? yeah right!». Det gjelder denne typen film også – jeg er jo klar over at det ikke er meningen at det skal være veldig realistisk, men det går jo an å gjøre et forsøk i alle fall!

Som sagt liker jeg forsåvidt filmen – jeg digger denne typen settinger, men det MÅ gjøres ordentlig. Ragnarok i filmen er en kjempemakk med skikkelig dårlig humør, som tatt ut av Seljord – med alle de samme feilene og manglende som historien om Seljordsormen har.

Makken Ragnarok bor for seg selv i en liten innsjø i Nord-Norge. Og alt her hever jeg et mentalt øyebryn. Den er gigantisk, og ser ut til å være sulten hele tiden – som seg hør og bør for en gigatisk sak som lever av fotturister. Etter sigende var forrige gang det var noe etendes til stede omtrent i ved andre verdenskrig – så hva eter den resten av tiden? Det må jo gå med noe helt hinsides med mat til en sånn kar. Og her kommer poeng nummer to, det er jo ikke en kar akkurat, det er et hunkjønn. Som har lagt egg, mange egg. Ålreit, så makken har altså vært der siden Osebergvikingene var der for sånn tusen år siden eller noe – og dette er første gangen den legger egg? For om det ikke var første gangen så ville det vel vært flere illsinte ormer ramlende rundt. Og det ville vel flere oppdaget på et eller annet tidspunkt. Er det samme ormen som har vært der i tusen år? Eller har de delt på? For at den skal kunne legge egg som klekkes så må det jo faktisk være minst en orm til der ute, en kjekk kar med store tenner og dårlig lynne.

Uansett er vi enige om at dette er en gigantisk sulten sak av en orm, som er relativt gretten fordi middagen (aka arkeologene) har stukket av med minstemann. Løsningen? Man gir guttungen tilbake til monstermamma og så snøfter hun litt grettent og går sin vei igjen. Eh. Nei? Det klarer jeg bare ikke å tro på. Det er kanskje ikke meningen man skal det heller, men det hadde jo vært greit om de i alle fall prøvde å bortforklare alle usannsynlighetene.

«Jeg innså plutselig alvoret i dette. Vi får ikke den oppi en tequilaflaske, gjør vi vel?»

Når jeg først er i gang, hadde det vært en ordentlig sjøorm i Seljordsvannet så hadde det vært et par elementer til stede: Ordentlige bilder og en skikkelig dårlig overlevelsesrate for camping-turister.

…Men ellers er det en grei film altså. Som ville vært enda bedre om de ikke viste alt det kule i traileren – husk folkens; less is more!