Terningsettet har fått en omgang med støvkluten. Blyanten er spisset. Jeg er klar for å besøke gamle jaktmarker av gull, grønne skoger og skummelt i skævven, i rollespillavdelingen for mystikk og mørke gjerninger.

D&D 3.5! Det har gått vinter og vår siden sist, og jeg har bakset rundt i White Wolf sitt d10-system fryktelig lenge uten å snuse på D&D i det hele tatt. På tide med nye eventyr i gammel drakt! Tradisjonen tro skal jeg spille magiker. Dermed holder jeg meg pent i bakgrunnen av all mulig action fordi jeg som caster ikke tåler mer enn en liten klask med flatneven før jeg går i bakken. Det har jeg tenkt at ikke skal være noe problem, for jeg skal jo aldri være så nær uansett. Litt av vitsen med spells er jo at de kan kastes fra avstand! Resten får de andre fikse, jeg er vel ikke allmektig heller. Jeg har i alle fall ikke tenkt å gjøre de tunge løftene, for jeg trillet den pene karakteren!

Nuvel. Før den tid har jeg på planen arme riddere og så en lur før middag. Og så middag. Jeg forstår ikke de som sier at man ikke kan basere et helt liv på bare å ete og sove, jeg synes det fungerer utmerket jeg!