Men på tv sitter det en mann under vann oppå et bur og snakker om sin store drøm om å svømme med hvithai. Fordi at de ikke er drapsmaskiner og man kan leke med dem om de er i godt humør, i følge ham. I alle fall når han satt på land. Da han kom under vann ble han litt mer bekymret fordi haien virket så mye mer sinna enn han hadde tenkt. Og så viser de klipp av hvordan de lokker til seg haien med agn av tunfisk. Hver gang haien prøver å ta agnet nøkker de som er oppi båten det til seg rett for snuten på den. Er det da veldig rart at haien er forbanna? Jeg synes det er en festlig lek å leke med min fem kilo tunge hund, men hadde jeg vært under vann med en gigantisk hai så hadde det vært viktig for meg at nevnte hai var mett og lykkelig altså. Ikke irritert over dustemiklene i båten som leker luremus for det de er verdt.

Forøvrig har noen allerede testet denne teorien, og her sneik jeg meg bare til å låne illustrasjonsbildet fra Dailymail:

Siden jeg ikke var der til å ta bilde selv. Heldigvis. I så fall hadde sikkert vannet hatt en underlig, gul tint. Nuvel. Mannen på tv kom fram til at om man bare ikke framstår som et byttedyr men er rolig og ikke viker så vil ikke haien angripe. Nuvel. Etter ett forsøkt er jeg av den bestemte oppfatning at det ikke er nok empiri til at jeg hiver meg uti med haien med det aller første tror jeg, men i følge tv skal det funke. Og om det ikke funker så vil du det bare ikke nok.

Og det var det jeg lærte av å se på tv i dag. Day well spent.