Nytt år, nye muligheter. Sier alle. Spennende nytt år med masse nytt innhold, nye muligheter til å gjøre noe stort, trene mer, ete mindre, bli høyere og gjøre alt det du tenkte i 2012 at du skulle gjøre i 2013. Selv om jeg høres passe kynisk ut når jeg sier dette må jeg jo innrømme at jeg stod med alle de samme tankene i hodet i går kveld da det nye året smalt inn i eksistens. Jeg kubbet på sofaen lenge før den tid, men våknet rundt ti på 2014 av at det smalt utenfor. Hva kan jeg si? Nyttårsaften post skuddredd hund har bare aldri blitt det samme igjen. Uansett, det føltes magisk i år også, som en unik mulighet til å stå opp, ta fatt på noe, gjøre noe fantastisk ut av hver dag og sikte mot stjernene, ikke tretoppene.

Og så står jeg opp tidlig første dagen i 2014 da, vekket av tissetrengt hund som nektet all form for dogåing etter klokken halv fem om ettermiddagen dagen før. Kler på meg og går ut, og står der i det sedvanlige pisseregnet uten regnbukse med en svar plastpose over den ene hånden mens jeg venter på at bikkja skal skite seg ferdig så jeg kan plukke det opp. Og med bajsposen dinglende i hånden og regnvann dryppende fra nesen innser jeg at det ikke er fullt så mye 1/1-14!!!!!!!! som bare en helt vanlig onsdag, og at det første som skjer i et nytt år er at alt går sin sedvanlige, vante gang. Alle tanker om noe forunderlig spennende sildrer ned i grusen sammen med regnvannet, og jeg tenker at sannsynligheten for at ingenting skjer er mye større, 2014 blir omtrent som 2013, bare uten en avsluttende eksamen før sommerferien. Vi gjorde alle de store krumspringene i 2013, ergo kommer 2014 til å bli relativt begivenhetsløst og forsvinne fort bort i glemselen.

…..Eller gjør det egentlig det?

Foto:http://lenesolvang.com/