Jeg har et håp for neste jul: at jeg skal huske at jeg to år på rad har tenkt at «HEY! Hjemmelaget snop i fine esker som julegave; det er en god idè!» og at det i to år på rad har endt med grining. Det er så inspirerende å lese blogger som My Little Kitchen (forsøkte å lage rosekaken i linken. Min så ut som den var pyntet med forvokst, rosa hundebajs, ikke roser) og Passion for baking , hvor alt er rent, pent, rosa og vakkert – og det ser så lett ut! Og så tenker jeg at dette er jo (ahaha) piece of cake.

Tja. Det var mye som så rosa ut da jeg prøvde meg også. Fjeset mitt, for eksempel, hadde den hissige, rosa fargen som dukker opp rett før den grønne Hulk-fargen. Og kjøkkenbenken samt alle redskapene som ble brukt var også rosa.

Av rosa marshmallow-gørr, som på en eller annen måte klarte å ende opp nesten over alt. Men en ting er sikkert, det så hverken rent, ryddig eller lett ut på mitt kjøkken! Det var mildt sagt bombet, og jeg må få legge til at jeg hadde tenkt å lage marshmallows som var lekre og julerøde. Forbannet være konditorfargen som ga seg ut for å skulle være rød! Det er i mitt hode stor forskjell på rød og pastellrosa.

Det hjalp ikke på humøret at alle cookie-forsøkene mine endte i røyklagt leilighet og noe svartsvidd skvip som passet perfekt inn i søppelbøtta. Og likevel forholdt jeg meg rolig og sindig fram til Sambo kom hjem og gapskrattet fordi det luktet brent kake i hele blokken. Nå skal det nevnes at denne biten faktisk ikke var min feil, da vi i etterkant fant ut at den splitter nye komfyren vår tror den er et krematorie og nekter å forholde seg til temperaturene vi stiller den inn på. Den forrige komfyren prøvde å drepe oss. Hva har vi egentlig gjort for å fortjene komfyrenes vrede på denne måten?

Men her må jeg jo bare innse at hovedproblemet er at jeg ikke er en profesjonell innen faget som Manuela er, jeg er en førstegangsforbryter som snubler over bikkja hvert tredje sekund (hennes superkraft er å stå bak meg, alltid, uansett), aldri har gjort dette før og likevel er modig nok til å kjøre på og tro at det skal bli vakre julepresanger. I tillegg ble alt sammen laget samtidig som jeg måtte gå på stedet hele tiden fordi jeg var midt i et oppdrag i «the Walk», min nyeste app-addiction. Modig er jeg kanskje, men jeg sa aldri  at jeg var smart.

Så, kjære neste juls Havku: Det er lekre esker på søstrene Grene. Det er godt snop i butikken. La julen bli en lykkeligere tid ved å bare la det ligge!