Jeg synes dette var en fin setning å lese i avisen. Denne stakkars hvalen som ble funnet utenfor Edinburgh, og som nå skal bli landmasse. Jeg vet ikke om det er for tidlig på dagen for meg, men her er det så mye som ikke gir mening at det halve kunne vært nok. Truffet av båtpropeller på dypt vann? Hvor dypt går egentlig båter nå om dagen? For jeg trodde halve vitsen med dem var at de skulle være på overflaten. Og hvordan gjør man en hval til landmasse uten magi? Det er klart, hvalen er stor nok til å gå på, men en død hval vil etter kort tid kunne beregnes som ganske utrygg grunn. Så om de nå først vil utvide strandsonen sin så vet jeg ikke om det er det beste alternativet.

Og slik går nå  dagene. Forleden drømte jeg at klubben jeg trener i arrangerte auksjon for å skaffe penger til å sponse medlemmene med en tur til et stevne i langtbortivekkistan. Medlemmene selv donerte ting som skulle auksjoneres vekk. Underlig oppegående drøm, sier du? Nuvel. Videre drømte jeg at Skjeggen og jeg donerte speilegg, så det er ingen grunn til bekymring. I dette hodet er det fortsatt like rotete. Og jeg sitter og klamrer meg til siste rest av kaffe for harde livet, for når den er drukket opp er det på tide å dampvaske stuen, maskere alle vinduskarmene, male alle vinduskarmene og generelt ha det dritgøy på en fredagsmorgen.

Kaffekoppen. Den er klamre-bar altså. Og det er dagens ord, klamre-bar.

Og med litt flaks er det nok til at noen vil betale skikkelig masse for å overta denne leiligheten så vi kan bruke masse penger på å style det nye huset. Style. Det er også noe jeg har lært denne uken. Megleren var her, og sa at han kunne ta kontakt med en stylist som kunne style denne leiligheten før salg. Jeg er skikkelig fan av tanken på at noen gjør akkurat det for meg, for i denne kroppen finnes det ikke et eneste pyntegen altså. Hvada, jeg har fortsatt plakater på veggene og hodeskaller i vinduskarmene, og siden jeg ikke har vokst fra det enda tror jeg nesten ikke at det kommer til å skje. Mamma spurte oss en gang hvorfor vi holdt på med disse hodeskallene. Vi ble skikkelig svar skyldig, for ingen av oss har noen bedre forklaring på det enn at eh, det er .. kult? gøy? eh?

Right. Nok strøtanker fra denne kanten. JEG SKAL VASKE VEGGENE! Og håpe at ølrandene som dukket opp etter at Skitskjegg Mikrobryggeri tok til her forsvinner, slik at vi slipper å male stuen også. Maling er ikke så ille, men .. all ryddingen! Og maskeringen! Jeg vil ikke!

Og der var kaffekoppen tom.