Jeg må bare starte med å takke alle de fantastiske folkene som har vært innom leiligheten og gjort dugnadsarbeid i det siste. Jeg sier det i starten i tilfelle dere ikke gidder å lese til slutten. Så, TAKK! Med venner som dere, hvem trenger fiend.. nei. Feil ordtak. En venn i oppussing er bedre enn ti på taket? Whatever.

Right. Så ryddig tror jeg ikke denne leiligheten har vært siden før vi begynte å flytte inn pappesker. Og hildrande du, for en jobb det var! Male male male, legge to gulv samt lister, vaske ned alle veggene og bytte dører. På underkant av en uke. I den anledning må jeg også beklage til styrelederen som fikk rullekaken i halsen da vi la gulv på en søndag. Ja, det bråkte, men om bare en måned eller to slipper vi å forholde oss til hverandre mer! Og vi skal i alle fall ikke hamre mer her nede. Eller.. nesten ikke. Vi har nok EN liten detalj igjen. Jeg var på dørshopping, og kom hjem med tre hvite dører, som vi i mangel på ledig veggplass (siden det ble lagt gulv og lister både på soverommet og i gangen stod ALLE tingene våre i stuen) plasserte inntil soveromsdøren. Noe jeg glemte tre sekunder senere og gikk ut av nevnte dør fra andre siden. Heldigvis var det bare en dør som strøk med i den prosessen, og dagen etter dro jeg avgårde for å bosse fire dører samt kjøpte nok en ny en. Det har ingenting med hamringen å gjøre, jeg måtte bare fortelle historien for at alle skulle forstå hvor bittert det var da det viste seg at det ikke gikk an å lukke døren. Vi begynte å pusse på karmen (tre lag med nylagt maling, jeg gråt inni meg), men så gikk det opp for oss at .. denne dørkarmen er rett og slett skikkelig vindskjeiv. Fordi den er spikret opp istedenfor å bruke karmskruer. Så det var ikke teknisk mulig for en dør å passe inn der! Der kommer litt mer hamring inn, jeg tipper at det vil se mye bedre ut på visning om man faktisk kan lukke døren til badet.

Dette fant vi altså ut i går kveld, da stuen fortsatt var full av verktøy og sagestøv og jeg sprang rundt og febrilsk prøvde å få unna alt sammen. Heldigvis finnes det ett område Skjeggen og jeg er ulike på – han er sindig og rolig i stressede situasjoner og jeg.. hva kan jeg si? I crumble under pressure! Så istedenfor å bli gale i hodet og knuse alt rundt oss endte det med at vi lukket døren inntil, ryddet opp og gikk og la oss.

Og så var det opp i otta i dag for å skysse hunder og hundeutstyr ut til svigers – for det har absolutt ikke bodd hunder i denne leiligheten, nei! Absolutt ikke! Kremt. Klokken ni kom nemlig stylistene travende. Og JA jeg sa stylistene. Jeg har for lenge siden innsett (etter å ha bodd i en leilighet uten gardiner og bilder på veggene siden 2008 – men MED en skumhånd som viser finger og sier «Fuck off») at jeg ikke eier noen som helst form for pynte/interiørgen. Så da megler forespeilte meg at noen kunne gjøre dette for meg ropte jeg hurra og trakk det rett fra lønningen til Skjeggen. (Hva? Jeg har brukt min lønning på garn og sjokolade!) Resultatet? Jeg liker visst Audrey Hepburn, for jeg har et gigantisk bilde av henne på veggen. Og bøkene våre er ikke moteriktige nok til å ligge på nattbordet. Når det er sagt, så ser det jo faktisk stilig ut. Og det er jo ikke feil, siden fotograf og takstmann følger tett etter. Det blir spennende, jeg har aldri sett en takstmann i levende live før.

Sofaen fikk ikke være med å leke når det skulle se fint ut forresten, selv om den hadde gange fluffy puter. Spør meg om jeg har lagringsplass til overs da! Og spør meg om jeg vet hvor NOE som helst befinner seg akkurat nå. Vel, det er lett. Det er i en av tre boder, men jeg har ingen anelse om hvilken eller hvor og jeg håper virkelig at jeg ikke har ryddet vekk noe viktig. Jeg vet hvor skumfingeren er, samt bikkjene og Skjeggen. Det holder, det.