I dag hadde vi en gjesteopptreden i dojoen. Chris Paines, en globetrotter fra England hadde plasket over dammen for å sparke liv i leiren på en søndagsmorgen, og jeg tok turen i håp om at jeg kunne henge med på i alle fall noe. Jeg innså rimelig raskt at dette kanskje ikke helt var optimal trening for meg akkurat nå. Men det var i grunnen helt greit, for da var det i alle fall noen tilstede som kunne dokumentere alle de gøye ansiktsuttrykkene Chris moste ut av ofrene sine.

«Neida. Ikke ubehagelig. Jeg har det fint.»

Jeg skal ikke lyve, jeg synes det er veldig kjekt å dokumentere andres ubehag på matten. Jeg tror ikke det gjør meg til en dårlig person, og om det gjør det får det heller bare være.

«Huh. I got a sudden sense of impending doom.»

Heldigvis ser det ikke ut som at jeg er alene om det.

*snicker*

Det kan være vi ikke er skrudd sammen riktig noen av oss.

«Tar tak her, og så..»

«AAAH! Get off get off get off!»

«…FML..»

Kan jeg bare få minne om at vi HAR noe som heter tyngdekraft her i verden, og at den faktisk gjelder for alle? Det er en naturLOV.  Jeg bare nevner det jeg, siden noen har litt større problemer med å holde seg på bakken enn andre.

Jeg klarte ikke helt å holde meg til sidelinjen da. Jeg snek meg til lettere tilrettelagt sparring med Skjeggen til slutt, det ble for vanskelig å bare stå der og glo. Som kjent er ikke tålmodighet akkurat min sterkeste side, og den får virkelig kjørt seg mens jeg venter på at treningsformen skal komme tilbake igjen!

Thank you for visiting us, Chris! You’re welcome back any time, looked like a very fun training session with loads of nifty stuff to learn. I hope that next time I can join you on the mats!