Man blir aldri for gammel til å prøve noe nytt, tenkte jeg, og gikk på vannaerobic. Dette er en soleklar ulempe med denne typen trening for meg, og det er at for en person med dårlig koordinasjon fra før av er det i alle fall ikke lettere å henge med når man er i vann. Men fordelen som oppveier det igjen er jo nettopp at man er i vann, og det er ikke en kjeft som ser hva du egentlig holder på med! Ikke at det var rom for å slakke altså, det var ikke det varmeste bassenget i verden og her var det om å holde seg i bevegelse for å holde varmen. Men, trening i vann altså! Jeg følte meg som en unge igjen, og det var genialt å kunne ta seg ordentlig ut uten at ryggen begynte å klage. Forbannede rygg som ikke vil oppføre seg ordentlig.

Bergen har forøvrig endelig skjønt at det er vinter, og plutselig slått om til minusgrader. Det er kaldt det. Og det var en forfrossen stakkar som kom vaklende inn døren hjemme. Til alt hell lå Skjeggen til sengs med feber, og det altså, det var som å ha sin helt egne kakkelovn! Skjeggen påstod at han frøys, men etter at jeg hadde sneket mine kalde føtter bort for oppvarming hørte jeg ikke noe mer om akkurat det. (Om du leser dette Skjeggus, så håper jeg selvfølgelig at du blir frisk fort og det var veldig leit at du var syk.)

Nuvel. En helg igjen før visning av denne leiligheten – og ting begynner å falle på plass. Vi må bare pusse ned dørkarmen på den ene døren bittelitt til, så døren går igjen uten å klage. Vel, nå går den i alle fall igjen, Skjeggen dengte den på plass med en hammer. Men den subber fortsatt, så en omgang med pussemaskinen er nødvendig. Den maskinen bråker. Og inni meg sitter det en liten djevel som har lyst til å stå opp lørdag morgen klokken syv og pusse dør. Vente spent og se om styrelederen kommer tøflende for å klage, for så å spørre ham hva han foretrekker, lørdag morgen klokken syv eller søndag ettermiddag – for vi er villige til å være fleksible! Men jeg gjør selvfølgelig ikke det.  Det ville vært slemt, og jeg ble født med vinger og harpe. Men jeg skal ikke si at det ikke frister altså.