Når lukten av hundediarè på feil side av utgangsdørendøren slår imot deg på morgenkvisten. Og du vet at svaret på spørsmålet du stilte deg i går, «trenger jeg å dele opp det store griseøret til den lille hunden, tro? » ikke skulle vært «næsj » men heller et rungende ja.

Og det er mandag, og meglerkontoret viser seg å ikke åpne klokken åtte som du hadde tenkt, og du blir stående der med nøkkelen du skulle levere i hånden og tenke «hva nå? «. Hva nå? Det er ikke tanketoget man bør hoppe på en mandagsmorgen, da første stasjon er tungsinn og siste stopp krampegråt. Det regner igjen. Hva nå?

Til alt hell sporet mitt tanketog av på Waynes kaffe. (jeg nekter å skrive Wayne’s! Selv om navnet står på engelsk. Den apostrofen misbrukes for mye her i landet, jeg nekter! Dette er mitt lille korstog.) På Waynes kaffe får man valget mellom medium og stor, og når du velger medium får du en kopp på størrelse med et middels stort svømmebasseng.

Trenger vel ikke å si at jeg sølte ut halvparten i forsøket på å plukke koppen opp fra disken. Den snille damen fylte på igjen. Så her sitter jeg i ensom majestet, i sliten joggis, uten sminke og med uvasket hår – for jeg skulle jo bare dumpe en nøkkel før jeg skulle vaske leilighet.

Hva nå?

Pfft. Jeg skal si deg hva nå jeg!  Nyte kaffe til jeg ser at kontoret åpner, det er hva nå. Og tar det for lang tid blir det kanskje en muffins i tillegg! Vanskeligere enn det trenger det ikke å være.