comment 0

It’s back!


Det er lurt å ta det med ro når man er forkjølet, og gi kroppen tid til å gjøre seg frisk. Men hvada når du har tatt det med ro i et par dager? DA er det faktisk på tide å spenne seg selv ut av stolen og opp i skogen. Tenk. Det føles kanskje ikke ut som man er i stand til det, der man står tvikroket og prøver å hoste ut lungene mens man tar på seg skoene, men gi det tid.

I den første oppoverbakken er alt bare tungt. Men sakte men sikkert er det noe som endrer seg. Jeg har sittet stille i to dager og pepret kroppen med te og appelsiner, og det kjentes ut som noen hadde lagt stein i brystkassen min. Tørrhosten har revet og slitt og det evige hat mot forkjølelse vokst. Men så måtte lungene jobbe litt ekstra i denne oppoverbakken, og … plutselig hadde tørrhosten forandret seg til gørrhoste, og det var ikke måte på hvor mye drit jeg kunne hanke opp av de stakkars lungene mine. Og nesen jobbet på spreng med å få unna all driten den har samlet opp de siste dagene, i et tempo som ga meg ny pers i langrenssnyting opp fjellet. Du vet, langrenssnyting. Den snytingen du gjør midt på fjellet med ski på når ingen er i nærheten til å krympe seg – du tetter det ene neseboret og ser hvor langt du klarer å skyte med det andre. Noe å tenke på neste gang du går Løvstakken – det fjellet har jeg snørret ned i seks år nå! Enjoy.

Uansett, jeg har bestemt meg for at jeg er på beina igjen, i alle fall sånn for det meste. Jeg har bare tenkt å anta at alle har savnet meg intenst.

IMG_20130604_203221

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s