Jeg vet jeg snakket så kjekt om at det bare var å gå av seg resten av forkjølelsen på dette tidspunktet, men så synes altså ikke å være. Det er ikke det at jeg er så sinnsykt syk, det er heller det at jeg hoster istedenfor å sove, og det senker funksjonsnivået mitt noe helt vannvittig. Og har jeg først klart å sove en stund kjennes det ut som om noen har krympet lungene mine når jeg våkner. For ikke å snakke om det intense behovet jeg har for et eller annet hostelindrende når jeg kommer inn etter å ha vært ute fordi temperaturforandringen er en hostetrigger av dimensjoner. Det kjekkeste er jo at jeg ikke får lov til å drikke noen av de gøye hostesaftene. Den jeg får lov til å drikke har omtrent samme effekten som en kopp varmt vann. (Som faktisk er ganske lindrende en stund, overraskende nok.)

I går våget jeg med inn i en butikk for å hanke inn epler. Mens jeg stod der og vurderte eplenes eplehet kjørte jeg i gang med et hosteanfall som ville gitt meg kred i samtlige kohls-grupper. Damen ved siden av meg, som også vurderte epler, gjorde en hurtig retrett bort i appelsinhyllen i stedet for, selv om jeg holdt meg for munnen. Og jeg forstår henne, jeg er ikke det mest apetittelige man har sett i en matbutikk nå om dagen.

Så, hva bedriver man dagen med da? Tja. OL-luen, for eksempel?

Jeg fikk nemlig spørsmål om jeg kunne hekle en OL-lue, og da tenkte jeg for meg selv at det har jeg aldri gjort før, så det greier jeg sikkert. Heklet, meget symbolsk, med gullnålen. Eller ikke så symbolsk, den var bare tilfeldigvis i rett størrelse. Men jeg kan jo si at den symboliserer min støtte til de stakkars, stakkars smørerne som kommer til å få pepper i mange år framover. Bare vent til neste OL, da kommer vi til å børste støv av artiklene fra Sotsji i -14 og gi dem en pekefinger om at de aldri, aldri må tabbe seg så heftig ut igjen – spesielt siden vi bare tørker støv av dem sånn hvert fjerde år.

Jeg er forresten ikke sikker på om jeg tør å bruke baby-ull fra Dale igjen, sjekk den sinnsykt creepy ungen på merkelappen! Snakker om øyne som følger deg rundt i rommet liksom. Den gjør at jeg prøver å la være og reflektere over hva baby-ull egentlig lages av.

Nuvel. Jeg har tenkt at jeg skal slutte å hoste hvert øyeblikk nå. Værsåsnill.