Det er mye som gjør meg forbannet. Spesielt når klokken har bikket elleve om kvelden, da er det svært kort vei fra rolig Havku til Hulk smash. Men hundeeiere som ikke plukker opp etter seg når pelsen skiter i gater er stadig gjenstand for rettferdig harme fra denne kanten. Jeg er uhyre nøye på det selv, jeg har til tider strukket meg ganske langt for at fortauet ikke skal besudles av mine hunder. For shit happens, plutselig har poserullen falt ut av lommen, eller hunden velger helt plutselig å skite fire ganger på en tur istedenfor den ene som pleier å komme. (Noe som fort gjør at man gir opp poseberegning og tar med seg rullen istedenfor.) Og så står man der da. Men til dags dato har enda ikke en eneste bajs fått ligge uforstyrret etter meg! Jeg vil ikke gå inn på nærmere detaljer, la oss bare si det sånn at det finnes relativt store blader i de fleste hekker, postere kan brukes til så mangt og sokker er uansett forbruksvare.

Og når jeg putter såpass mye energi inn i å være en omtenksom hundeeier sier det seg jo selv at jeg blir over gjennomsnittet grinete når jeg står der med en fremmed hundebajs klistret under skoen. Det hjalp ikke på at det pøsregnet og jeg hadde på meg den «vanntette» regnbuksen til Stormberg – den som er så vanntett at man ved første regnskyll får gleden av å gjenoppleve følelsen av å tisse i buksen.

Der og da bestemte jeg meg for at noe måtte gjøres. Av noen. Jeg kunne hatt en gå-sakte-aksjon, men jeg går allerede ganske sakte. Jeg kunne bannet og ropt og vært høylydt sint, men jeg ville fortsatt hatt bajs under skoen. Så for å være litt mer konstruktiv rundt det hele bestemte jeg meg der og da for å spytte i en liten ekstrainnsats for verdensfreden; for hver tur jeg går langs veien plukker jeg med meg i alle fall èn bajs ekstra. En dråpe i havet sier du? Ingen kommer til å merke forskjell? Vel, personen som potensielt ville tråkket i bajsen er sikkert uenig. Dessuten ble det lagt merke til – jeg ble hyllet som en superhelt av en gammel dame da jeg stoppet på fortauet og plukket opp en bajs som helt tydelig lå der allerede da jeg kom. Det er hyggelig å bli satt pris på altså!

Nuvel. Det jeg ikke var helt forberedt på var at hjernen min differensierer ganske heftig mellom bajsen til mine egne hunder og fremmedmannsbajs. Bajsen til mine egne hunder er en hverdagslig sak, rykende fersk og ikke noe jeg plages med. Fremmed bajs er jo i det store og det hele akkurat det samme (bare ikke fullt så fersk), men det er skikkelig, skikkelig ekkelt! Forstå det den som kan. Kanskje jeg vender meg til det også etter hvert.

Her er et bilde av pingviner. Jeg følte ikke jeg kunne illustrere innlegget med et bilde som passet til teksten, da den for det meste dreier seg om bajs. Og det er det vel ingen som egentlig har lyst til å se mer av enn man må.