De aller fleste tier stille og kikker rett fram når de sitter på bussen, med unntak av de uheldige stakkarene som har fått seter som vender mot hverandre og ikke har noen behagelig plass å feste blikket. Og da legger man fort merke til de som ikke følger denne normen. I dag var det et ganske bemerkelsesverdig par på bussen nemlig, en dame og hunden hennes, Tyson. Det var den minst Tysonske hunden jeg noen gang har sett, en gammel flatcoat med grå snute og et bedagelig syn på verden.  Og de satt der sammen på bussen, hun rensket bringebær mens hun stadig holdt Tyson oppdatert på hvor mange bær som var dårlige og hvor mange de hadde igjen. «For når vi kommer hjem skal vi lage syltetøy, sant Tyson?» og Tyson protesterte ikke. Han så i grunnen ganske fornøyd ut. Omtrent her gikk jeg av bussen, og var skikkelig glad for at det finnes noen som renser bringebær på bussen mens de snakker med hunden sin.

Fikk meg forresten en liten overraskelse da jeg kom hjem.

Den store hunden ligger i den store sengen. What?? Hvorfor gjør den det? Hva planlegger den? Prøver den å psyke meg ut? Hva slags spill er det nå vi holder på med?

Tipper samtalen jeg ville hatt med mine hunder på bussen ikke ville vært fullt så idyllisk, nei.