Jeg hadde en lengre diskusjon med meg selv over frokosten i dag tidlig. Jeg skulle egentlig nyte finværet på en lengre fjelltur med pelsene. Men den ene av dem ga oss i går kveld nok en gang muligheten til å stille oss selv spørsmålet alle hundeeiere elsker; «er det der bajs eller oppkast?», og så ikke helt ut til å være klar for fjelltur i dag tidlig. Hun krøp rundt på gulvet og lignet mest en student på forelesning i fadderuken. Hva gjør man i stedet for? Tar en treningstime eller strikker? Jeg vet hva jeg bør og jeg vet hva som er mest behagelig. Og denne diskusjonen gikk for full guffe i hodet mitt helt til jeg ga meg selv et velrettet spark i rompa – så hardt at jeg ramlet ut av stolen og inn i gymtøyet.

Nuvel. «Puls 30» het timen. Jeg tenkte at det hørtes ut som en god plan, etterfulgt av «styrke 30». Jeg skulle tenkt litt lenger. Hvordan får man opp pulsen i en saltime tro? Når man ikke er på spinning-rommet? Jeg tenkte ikke over det i det hele tatt, troppet opp med godt mot bare for å innse at jeg nå stod ansikt til ansikt med min største frykt; aerobic. Jeg eier ikke koordinasjon og kroppsbeherskelse, jeg er ute av stand til å bevege meg i de samme mønstrene som alle de andre og i tillegg er jeg visst håpløst på bærtur i treningstøymote. Der de andre hadde små, snertne klær i alle regnbuens farger stod jeg i mitt yndlingsantrekk – en sliten tights og Skjeggen sin aller største, svarteste t-skjorte. Jeg lurte et par minutter på å krype helt inn i den og late som om jeg ikke var der, kle meg ut som et stort, mørkt ingenting akkurat som Mr. Nelson. Men så ga jeg meg selv nok et spark i rompa.

Puls 30 stod det, og da skulle jeg fandenmeg ha høy puls i tretti minutter! Det vil si hoppe, sprette, springe og sparke helt i min egen verden i et tempo som ga meg maksimalt treningsutbytte. Dessuten stod jeg helt bakerst, så ingen kunne seg meg uansett. Det vil si, om det ikke hadde vært for at en eller annen smarting hadde montert speil i andre enden av rommet da. Takk skal du ha! Nuvel. Jeg fikk trent. Og jeg tror ikke det så helt forferdelig ut.

And if it did, I do not care!