Jeg kommer til å savne denne turen når vi flytter altså. Nå har vi gjødslet dette fjellet så godt vi kan i seks år, og så skal vi flytte fra det? Riktignok flytter vi bare til andre siden av det, så det er fortsatt innen rekkevidde. Men det er ikke bakhagen min lenger. Og jeg tror det er et annet fjell som er nærmere. Kjærligheten min til Løvstakken er stor, men min iboende latskap er mye større – så jeg kommer til å gå til det fjellet som ligger nærmest.

Mens jeg er i gang med å snakke om kjærlighet på en mandags morgen; jeg trenger bare oppholdsvær for å ha en god start på dagen – og så får jeg dette. Det gjør at kjærligheten min til Bergen griper hjertet mitt så det nesten gjør vondt, og det vokser fram en Bergenspatriot i meg som rister i min sørlandske sjel. Kanskje fordi at Bergen ligner litt på Sørlandet på en dag som denne? Men mest av alt er det Bergen. Jeg elsker deg, Bergen. Ikke høyt nok til at buekorps noensinne kommer til å bli greit, mind you, men nok til at jeg kan vasse i søle og slaps i seks måneder bare du gir meg en dag som denne innimellom.

…Og dager som denne har vi hatt i en hel uke nå. Det må SUGE sikkelig å bo andre plasser nå om dagen altså!