Jeg tok med meg kameraet mitt opp i Løvstakken for å ta bilder av yndlingsplassen min der oppe. En idyllisk plass med trær (d’oh, skævven vett), masse myk, grønn mose, en bekk og en liten kulp. Og så kom jeg dit da, og … det så ikke akkurat ut som jeg husket det.

Buuuh! Jeg vet at dere lager en sånn flott turvei og alt det der altså, men dette er unødvendig. Og skikkelig langt unna turveien også. Men turen var ikke helt forgjeves likevel, jeg møtte nemlig en artig, liten krabat.

Jeg kan gjerne innrømme det jeg, jeg hylte som ei lita jente. Men ikke fordi jeg er spesielt redd for slanger, mest fordi jeg fant den under skoen min – eller rettere sagt der jeg var ett sekund fra å sette skoen min. På stien. Der to hunder hadde trampet over den fire sekunder før. Og jadda, jeg vet at huggorm ikke er dødelig på noe som helst vis, men akkurat nå har jeg nok med å få meg selv opp og ned av fjellet – og 25 kg hund som er tygget på av huggorm ville ikke akkurat gjort det mindre komplisert. Fem kilo hund kunne jeg alltids ha puttet i sekken min, men det er heller ikke en ønskelig situasjon altså. Jeg tror jeg bare tar av meg hatten og takker både karma og flaksen for sikkerhets skyld – jeg aner ikke hvor vanlig det er at hunder tråkker på huggormer uten å bli bitt, men jeg har ikke tenkt å ta det for gitt i alle fall!

Jeg var ikke sikker på at det var en huggorm eller en av de uten gift som bare ligner (buorm? Slettsnok? Bukseorm?) så jeg brukte et hjelpemiddel; jeg ringte en venn. Han sa at man kan sjekke det ved å løfte dem opp etter halen – da vil en av to ting skje: enten løfter den seg opp og biter, ellers så blir den hengende stille – en av artene kan nemlig ikke løfte seg opp for å bite. Men han kunne ikke riktig huske hvilken av dem det var… Såååååeh jeg lot det være. Jeg kan imidlertid opplyse om at facebook sier at det er de ufarlige slangene som krøller seg opp og biter, så da er det altså fritt fram for å teste. For de som skulle ønske å leke seg med det.

Jeg tror jeg lar dem ligge i fred jeg, i tilfelle karma ikke liker at man napper ormer i halen.