Flott. Elsker å ha en plan på ting. Bare synd planen strekker seg utelukkende til dato, den tiende april er ganske lang, nemlig! Og jeg er, som kjent, kanskje verdens dårligste til å vente. Så i dag etter den sedvanlige traumatiske forlatelsen av sengen og hundeluftingen har jeg

*kikket på telefonen
*ryddet kjøkkenet
*kikket på telefonen
*strikket ferdig et teppe
*kikket på telefonen
*vasket søppelbøtten
*kikket på telefonen
*lagt sammen alle klærne
*kikket på telefonen
*ryddet ut alt som kunne kastes av kommoden i gangen

Og sakte, men sikkert tipper min mentale balanse mot manisk latter og møbelkasting. «Vi ringer en time før» funker kanskje for andre, men for meg er det rein tortur.  Og kanskje det er på tide å bytte til den koffeinfrie kaffen..