NÅ flytter vi snart inn nå. Jeg har sagt det tusen ganger før, men NÅ er det HELT på ordentlig. Tror jeg. Jeg har begynt å putte ting inn i kjøkkenskapene mine (uh, våre kanskje, jeg må visst dele dem), og flyttelasset på det ene soverommet minsker. Det viser seg at mesteparten av det er kjøkkenting, noe som vil forklare hvorfor vi hadde så himla dårlig plass på forrige kjøkken, selv om det egentlig ikke var så lite. Kanskje jeg må slutte å samle på kopper med morsomme tekster. Og kaste de som det har gått skår i. Kanskje. Det som ikke er kjøkkenting er forresten bøker. Og ølbryggestæsj. Egentlig tror jeg vi trenger et større hus allerede. Nuvel.  Det har kommet opp en taklampe på soverommet og garderoben er godt i gang med å bli bygget. Det vil si, jeg har skrudd sammen alle skuffene. Så vi har femten skuffer liggende på soveromsgulvet og innmari mye papp. Jeg har en nevø som synes de store, tomme pappeskene våre er veldig gøye, men av en eller annen grunn synes ikke foreldrene hans at det er like festlig. Nuvel.

Så da gjenstår bare.. resten?  Rydde stua for powertools, jeg har hørt at det ikke er på mote innredningsmessig lenger. Og kanskje ta av plasten som dekker gulvet. Man sparer jo på parketten da, men det ser jo kanskje litt sånn shabby ut. Og så kan vi putte inn sofaen. Og så må det en list her og der. Og , ja, og så må vi pusse opp hele den nederste etasjen dah – detaljer detaljer. Det går fort, gjør det ikke?

Evig optimist, yes, jeg vet. Men om det ikke går fort så har vi i alle fall et hus det går an å bo i veldig snart! Og så får vi bare satse på at vi ikke legger ned arbeidet fullstendig når vi først har kommet oss i hus og at huset blir stående med en skinnende ny overetasje og et anleggsområde til nederetasje de neste tjue årene. Og så kommer sinnasnekker’n og kjefter på oss og så fikser han det på tre og et halvt sekund. Vent litt. Det var jo nesten litt fristende! Jeg kan leve med en etasje jeg altså, så lenge jeg har sofaen, tv’en og kaffemaskinen.Foto: Lene Solvang