comments 2

Sove kan du gjøre i grava.


Tidsfølelsen min er skutt til Bloksberg om dagen. Jeg står opp i åtte-nitiden, og så kikker jeg på klokken etter en times tid, og da er den plutselig blitt fire. Og så blunker jeg et par ganger, og så er det plutselig kvelden. Og så er det plutselig gått en uke til. Jeg antar at fire uker uten sammenhengende søvn gjør det med deg. Det gjør i alle fall ikke noe for morratrynet mitt! Her forleden var det ei som var ferdig med natten i syvtiden – ikke avskrekkende tidlig for småbarnsforeldre kanskje, men la meg bare få legge til at vi ikke hadde sovet alt for mye før det heller. I syvtiden ga jeg opp, knyttet på meg knøttet i et bæresjal og plukket med meg bikkjene på vei ut.

Så, der har vi meg da. I en joggebukse med gulpeflekker, bustete hår, en hund i hver hånd, en bæljende unge på magen og .. en smokk i munnen. For det ville hun nemlig IKKE ha, og hvordan våget jeg å foreslå det?

En dame som stod ved et busstopp vi gikk forbi smilte da hun så Gaia, søte, lille våffen, og tok et halvt skritt fram. Og så kikket hun opp på meg – og tok et halvt skritt tilbake igjen. Og så gikk hun inn i busskuret og satte seg pent på benken igjen. SÅ bra så jeg altså ut.

DSC_0277

Rock on.

2 Comments

  1. Denne her skjønte jeg: Tida som bare utviskes. Akkurat sånn som jeg har det – stort sett hele tiden.

    Ønsker deg en fortsatt god sommer.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s