Jeg var distrè fra før jeg, og det har ikke blitt noe bedre nå. Sannsynligheten for at jeg har glemt noe når jeg skal ut døra med to hunder og en unge er overveiende høy. Og nå sitter det en haug med folk som nikker for seg selv og sier «ammetåke». O’rly? Det irriterer meg umåtelig. Det heter søvnmangel! Jeg kan godt komme hjem til deg en natt, stå ved siden av sengen og slå på et grytelokk sånn hver tredje til fjerde time natten igjennom, og så venter vi noen dager og ser hvor oppegående du er. Tenk.

I alle fall, det går mye i «fokk, den ligger hjemme» når folk spør etter ting jeg skulle tatt med. Helseboken. Lommeboken. Babyen. Og dagens, bajseposerullen. Jeg har ikke ord for hvor mye det suger å stå ved siden av en skitende hund mens man famler i en lomme som er underlig tom når det burde vært en poserull der. Jeg mener, jeg har gått tom for poser på tur og jeg har mistet rullen – men å bare ikke ta den med?? Det har ikke skjedd på veldig mange år. Fantastisk. Men jeg finner alltid en løsning på det, og i dag hadde jeg ekstra flaks.

Jeg hadde nemlig hentet posten først, og hell i uhell hadde en snill tante sendt en gave til lille Trampoline. Noe som vil si at jeg hadde en boblekonvolutt! Og siden jeg hadde Skjeggen sin regnjakke hadde jeg også store lommer. Jeg får plass i min egen jakke nå om dagen altså, men Skjeggen sin er mer praktisk når jeg har Trampoline i bæresjal, for den dekker oss begge. Og da ser jeg litt ut som en skikkelig svær person med to hoder, noe som jo er litt gøy. I alle fall, innholdet i konvolutten ble tømt i en lomme, og jeg kunne sette meg på huk og finne kreative måter å få bajs ned i en boblekonvolutt. Jeg var fornøyd med meg selv jeg altså, helt til jeg møtte en annen barnefamilie og hørte en stemme si: «Se! To hunder OG en baby!» – og det var ikke beundring i stemmen hennes, det var definitivt medlidenhet.

Jeg trenger ikke medlidenhet, jeg har det kjempegøy! Tenk! OG jeg har en boblekonvolutt med bajs i, det har ikke du.