Det er nesten skummelt hvor effektiv jeg kan være når jeg vil. Det er skummelt å tenke på hvor mye jeg ville fått gjort om jeg faktisk gjorde noe. I dag har jeg allerede rukket å vaske opp (erm, putte skitne ting inn i oppvaskmaskinen og ventet på at det skal bli reint), gått en runde med hundene slik at Unix fikk gresset (noen hunder går tur for å gå på do, Unix.. for å ete gress. Manisk. DER ER DET EN TUST JEG MÅ ETE DEN NÅÅÅÅ) og pakket til turen. Selv når man reiser med barn går det HELT fint å utsette pakkingen til siste minutt! Og det er ikke siste minutt engang, det er fortsatt halvannen time igjen til jeg blir hentet. Nailed it!

Jeg har også løst forflytningsproblemene mine. Riktignok er prampacken med vognen i ENORM, men jeg skal jo ikke være borte så lenge, så jeg fant ut at jeg ikke trenger så mye annet. Derfor har jeg pakket en sekk med truser og gulpekluter og sier meg fornøyd med det. Kanskje jeg skal ha med en hårbørste og, vi får se hvor gal jeg føler meg.

Smokk. MED beskyttelseslokk, slik at den kan ligge i lommen uten å bli besudlet. Noen sa forresten til meg at om foreldrene renser smokken ved å sutte på den før den blir stappet inn i gapet til ungen, så blir ungen smartere. Jeg fortalte det til Orakelet (svigermor er helsesøster og blir stadig bombandert med spørsmål fra undertegnede), og hun svarte at hun visste nå ikke om det stemte. Men det hun visste med sikkerhet var at kariesbakterien ikke opprinnelig finnes i munnen, men at man blir smittet med den – og foreldre som sutter på smokken til ungen kan derfor videreføre Karius og Baktus til ungen lenge før den egentlig trenger å få det. Sånn teoretisk sett skal man faktisk være ganske trygg for karies helt fram til man blir fjortis og begynner å kline med alle og enhver! Med mindre du har smokksuttende foreldre, da er du fortapt.  Sånn er livet! Nå skal jeg på tur. Snakkes.