Krise! Mord! Alarm! Det er tomt for kaffekaplser! I stativet mitt står det bare en gjeng med luremus, de røde, ubrukelige og koffeinfrie. Hvorfor kjøpte jeg dem? Fordi jeg likte tanken på en kveldslatte som ikke ville holde meg våken hele natten. Men det eneste jeg oppnådde med det var at jeg i en eller annen sunnhetshallusinasjon lagde en koffeinfri latte en morgen, og så fikk jeg det for meg at jeg hadde drukket kaffe den dagen og endte opp med en dundrende hodepine fordi kroppen ikke hadde fått sin daglige støyt koffein.

og nå er det altså tomt for de ordentlige kapslene.

Selvfølgelig, jeg har jo en skuff full av kaffebønner, en elektrisk kaffekvern og en presskanne. Men det tar så lang tid, og jeg er lat. Så lat som man kan være når man har to hunder og en unge og alle fire skal luftes, gå på do og fores innen rimelig tid om morran. Men å kverne kaffebønner, DET gidder jeg ikke.

Ved nærmere ettertanke gjør jeg det likevel, så jeg har noe ordentlig å sutte på mens jeg ser på opptak av Idol. «Hva», tenker du, «tar hun opp Idol bare for å se på de som gjør det skikkelig dårlig så hun kan føle seg enda litt bedre selv?» Neida, absolutt ikke. Jeg har bare et brennende engasjement i Idol, og en crush på Tone Damli. En av deltagerene sa akkurat at hun ble med for å bringe rocken tilbake. Jeg visste ikke at den hadde gått sin vei engang jeg altså, men om den har gjort det så vet jeg ikke helt om den kommer tilbake igjen for å være med på Idol. Og hvor mange av småjentene blir med bare for å gå skikkelig på trynet så de kan klemme Stian Blipp tro?

Nok om det. Dagens quest er å få tak i en anstendig mengde kaffekapsler så jeg ikke må igjennom denne traumatiske prosessen igjen i morgen, for det tror jeg ikke nabolaget tåler.  Nabolaget ja. Kanskje jeg må kjøpe en kapselmaskin til Svogers som bor to hus opp, slik at de har kaffekapsler liggende og slenge som jeg kan stjele når jeg glemmer å kjøpe selv? Hvada, jeg ER kjekk å ha som nabo, tenk!

But first, let me take a selfie.