Dette innlegget kommer sikkert til å provosere foreldre med kollikkbarn noe helt hinsides. Og kjære dere, jeg fatter ikke hvordan dere gjør det, jeg skulle gjerne sendt dere alle på en spa-uke til Sveits eller noe. Jeg ville aldri klart det, jeg hadde tatt meg en lang tur på en kort brygge for lenge siden. Riktignok har jeg ikke hatt en sammenhengende natts søvn på tre måneder, men det har overhodet ikke vært så ille. Før de siste to nettene. Og i går kveld. Og i dag tidlig. For denne barnetingen har ikke bajset siden mandag, og gir uttrykk for at det er noe ubehagelig på den eneste måten et lite barn kan.

vrææææææææææææææææææææææææææææææææææl

Det skulle altså bare to netter med minus i søvn før jeg mistet all stabilitet. Jeg har vinglet mellom tårer og blindt raseri i hele dag, noe som har vært en interessant opplevelse. Jeg var innom helsestasjonen for å stille et spørsmål og fikk ikke helt svar på det jeg spurte om. Og istedenfor å forklare hva jeg egentlig mente kjente jeg at halsen bare snørte seg sammen, og jeg fant det like greit å bare hive på seg solbrillene, smile pent og spasere videre.

Neste stopp var politistasjonen for å hente pass til frøken Dings. Damen bak skranken holdt et godt tak rundt passet og spurte med smale øyne hvorfor jeg kom dit for å hente det – i alle fall ble det oppfattet sånn fra mitt litt mentalt ustabile synspunkt.

«Fordi det er et verdipapir og det er helt fullstendig idiotisk at dere engang TENKER på å sende sånt i posten, hvor DUMME er dere egentlig??» var det jeg tenkte. «Fordi vi ikke har lås på postkassen vår enda, og jeg ville ikke ta noen sjanser», var det jeg svarte. Hun smilte et dustete vennlig smil, og sa: «Åja, jeg må nesten spørre, for ofte er det fordi det skal leveres inn et pass til makulering.» Jeg klistret på meg et smil og prøvde for mitt bare liv å ikke se ut som om jeg tenkte «HVOR MANGE PASS KLARER MAN Å FÅ TIL EN TOLV UKER GAMMEL UNGE DA, DITT TEITE, TEITE NEK??».

Og så satte jeg meg på en buss hjem og vurderte i to sekunder å TA sjokoladen til han som gikk på bak meg. Er det noen som akkurat nå er skikkelig lettet for at jeg ikke dukket opp på trening i dag tidlig, så har jeg full forståelse for det altså. Jeg har tenkt at ungen snart leverer en full bleie og så skal jeg sove mine vakre skift på fire timer om gangen. Blue skies.