Jeg er ikke egentlig sånn veldig flink på hår, men jeg har veldig lyst til å være det – i tillegg til at jeg er en håpløs optimist. Da jeg var hos min kjære frisør Merete og heiv inn rødfarge i håret igjen (aaaaaaaah, jeg visste ikke hvor mye jeg hadde savnet det før jeg så meg i speilet. Jammen er Skjeggen en heldig kar!) ba jeg om tips til hvordan man kunne lage 20-talls bølger i håret siden jeg skulle i bryllup om et par dager. (I morgen, nå om dagen.) Jeg er som vanlig ute i god tid, med tanken om at «det kan da ikke være SÅ vanskelig!». Jeg må innrømme at den tanken dalte et par hakk når Merete uttrykte at dette er sveisen alle frykter å komme opp i til svenneprøven.

Jeg liker å gjøre det lett for meg selv, med andre ord.

Men jeg hanket altså inn et par tips til ting som kan funke med krølltang. Krølltang har jeg. I flyttelasset en plass. Jeg trodde jeg visste hvor også- men det var feil. Føkk. Vi må altså tenke på nytt.

Og så googlet jeg pin curls, og DET så i alle fall lett ut! Og etter min hoderegning ville de samme triksene kunne funke til pin curls. Så jeg testet det i natt – og da skjer det som alltid skjer når jeg prøver å krølle håret mitt selv.

HAIRBAG! Hva skjedde? Han på youtube gjorde jo akkurat det samme som meg, men da han var ferdig lå alt i sånne fine bølger inntil damens hode. Akkurat som når Merete peiver rundt med en glattetang og plutselig har laget et sett med vakre korketrekkere – det skjer ikke helt sånn når jeg peiver rundt med den selv. Nuvel. Om ikke noe magisk skjer kan det altså se ut som om jeg kommer til å ha mindre 20-talls-glam og mer norsk-skogstroll-paret-med-lykketroll-look i bryllupet i morgen.

Det får være greit, jeg kan late som om jeg gjorde det med vilje så bruden skulle se enda bedre ut enn hun allerede gjør ved siden av meg. For jeg ER så grei.