comment 1

Havku i bryllup, del to: resten.


Læringskurven nå om dagen er bratt, i og med at det er så himla mye vi aldri har gjort før. Helgens bryllup i Edinburgh lærte oss en del nye ting. Å fly seint om kvelden for eksempel, er ikke alltid like gunstig. Da er man den personen ved gaten som bærer på den skrikende babyen, og som alle andre bare skulle ønske at hadde tatt et annet fly. Så det er sånn det føles å stå i denne enden av det altså! Spennende. På den lyse siden har vi erfart hvor greit det er å være to når man reiser, det ruler å ha en Skjegg å hive alt jeg ikke greier å bære selv på. Hittil har jeg ikke klart å finne ut hvor grensen for hvor mye Skjeggen kan bære går. (CHALLENGE ACCEPTED!)

Så har vi bryllupsdelen da. Det er jo ikke bare-bare å finne en passende festkjole som man også kan amme i – jeg ga til slutt opp og brukte en jeg hadde liggende fra før. All amming mått derfor foregå på toalettet i og med at hele øvre del av kjolen måtte av for at jeg skulle få det til. Det passer seg liksom ikke helt. Og her kommer tvisten da, jeg er som tidligere nevnt morsmelkdonor om dagen. Men siste uken har det vært så lavvann i jura at det ikke har vært stort å hente. Derfor gadd jeg ikke stresse med å drasse med meg en pumpe på turen – og huhei for en tabbe det var! For plutselig kjørte produksjonen i gang på høygir, og utringningen som i utgangspunktet var akseptabel begynte å nærme seg uanstendig da innholdet truet med å bryte seg ut. På topp ti over ting jeg ikke jeg trodde jeg noesinne skulle gjøre er definitivt å springe på do for å fjerne en bh som plutselig bare er i veien og smugle den ut igjen under kjolen til babyen. Streken i den regningen var jo hvor mange som så veldig gjerne ville holde barnet – plutselig står man der med et fårete glis og bh-en i hånden liksom. Heldigvis rakk jeg å snike den ned i stellevesken (bh, ikke baby) uten at noen så det. Tror jeg. Det var i alle fall ingen som sa noe.

Bryllup er slitsomt for småting, og med så mye lyd på alle kanter er det ikke lett å få sove. Løsning? Bytte på å trille og se om det hjelper. Så middagen gikk omtrent sånn: Skjegg triller, jeg spiser forrett. Forrett nummer to kommer, Skjeggen har gitt opp. Jeg tar over, og tenker at jeg nok rekker å smake på suppen når jeg bare har trillet litt. Jeg triller, Trampoline sovner – jeg jogger inn igjen tidsnok til å se suppen forsvinne ut med serveringspersonalet. Hovedretten kommer. Barnet sover. Hovedretten er ferdig. Barnet våkner, og vi innser begge to at det definitivt er leggetid. Drømmen om dessert svinner i det vi trekker tilbake til hotellet, med en generell tanke om at vi kan se film sammen, og kanskje en av oss kan joine festen når den inntar hotellet. Planen faller i fisk i det både barn og foreldre ligger slakt og sover klokken halv ni.

Men håret?

wpid-wp-1413105648587.jpegNAILED IT! Jeg aner ikke hva som skjedde her, jeg gjorde akkurat det samme som sist – men denne gangen funket det.  Jeg så i alle fall bedre ut enn et par av de andre gjestene.

wpid-dsc_0991.jpgNesehorn! Og ja, de var faktisk i bryllupet de også, på en måte. Nevnte jeg at bryllupet ble holdt i Edinburgh Zoo? Det var SÆRT å trille rundt på en unge i en helt tom dyrehage og så plutselig høre lyden av løver som markerer reviret sitt. «De slipper ikke løs løvene om natten, gjør de??»

Vi rakk en runde i Zooen på dagtid også, før det var på tide å fly hjem igjen. Synd og skam, skulle gjerne sett MYE mer av Edinburgh! Jeg ser ingen annen løsning enn at vi får ta turen tilbake igjen når vi har bedre tid. Om ikke for annet, så for å gå igjennom passkontrollen og bli kalt «mrs» igjen! Nye voksenpoeng, det har ingen kalt meg før. Mulig jeg mistet noen voksenpoeng igjen i det jeg fniste høylydt og kommenterte det til Skjeggen rett etterpå, men det får bare våge seg.

Jeg har ingen bilder fra selve bryllupet siden jeg sprang rundt med polaroid-kamera. Det er så vanskelig å dele dem digitalt etterpå! Dere får bare ta mitt ord for at det var et strålende vakkert brudepar, og et nydelig bryllup i utrolig spenstige omgivelser. Tiril og Ronny, gratulerer så masse og takk for at vi fikk komme! Jeg ønsker dere all mulig hell, lykke, kjærleik, konfetti og solgløtt på regnværsdager.

1 Comment so far

  1. Tiril

    Tusen takk! Dere var sporty og kule som tok utfordringen med baby på slep.
    Stor klem og tusen takk! ❤️

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s