A body at rest remains at rest.
A body in motion was probably kicked out of bed by her baby.

For every action, there is an equal and opposite reaction – meaning you’re sure to get in trouble.

I går kveld kom jeg på at jeg hadde en klesvask som burde kjøres i gang. Så jeg gjorde det. En handling som i utganspunktet er utelukkende positiv og ikke burde ha noen negative bivirkninger. Men likevel så var det en liten kjedereaksjon til stede der som gjorde at jeg skulle angre den avgjørelsen i dag tidlig – alt i verden handler nemlig om timing. Jeg satte på klesvasken rett før Skjeggen kom hjem fra trening. Nå, jeg har alltid ment at BJJ er den treningen som gir mest trening, mye fordi jeg aldri har blitt så sliten av noen annen trening før. Men det har også noe å gjøre med den intense stanken fra treningstøyet når man er ferdig – det er en stank som ikke kommer billig, jeg kan love dere det.

Tøy som det bør stues rett inn i vaskemaskinen. Men når vaskemaskinen er opptatt, hva da? Det bør i alle fall ikke ligge i en treningsbag natten over, det er nå helt sikkert. Så med tre timer igjen av min uskyldige vask gjordet Skjeggen det eneste fornuftige, nemlig å henge sitt tøy til lufting på badet.

Spol framover. Klokken var seks. Jeg hadde i en halv time forsøkt å overbevise Trampoline om at vi kunne sove litt til, helt fullstendig fånyttes. (Om vi stod opp, ville det ta rundtom en times tid før Trampisen var klar til å sove igjen. I følge min logikk trenger vi da virkelig ikke å stå opp i mellomtiden, kunne vi ikke bare hoppe over den ene våkne timen? Nei. Vi kunne ikke det.) Baby i en hånd, tranflaske i den andre hånden, åpnet badedøren – og det var som å treffe en vegg av tung ammoniakk, svette, mystikk og mørke gjerninger. Jeg lukket døren igjen, forvirret – hva i alle dager var det som traff meg?

Sakte spant de små tannhjulene i hjernen fram hendelsesforløpet. Og her var det bare en ting å gjøre, det var ingen vei utenom. «Er du mann eller mus», spurte jeg meg selv, og visste i samme øyeblikk svaret. Jeg er kaffetørst, hør mitt brøl!

«BY FIRE BE PURGED», ropte jeg, stormet badet, tømte vaskemaskinen i en fart Supermann ville misunt meg og wrestlet den stinkende synder inn i maskinen. Såpe. Tøymykner, for pokker, tøymykner! (Yep. Tøymykner. Det lukter godt. Jeg har tøymykner i treningstøyet. Screw you.) Seier. Jeg sank ned i knestående, løftet hendene mot himmelen (vel, taklampen på badet egentlig, men det får være godt nok) og brølte ut min ville glede over seier, å være i live og å kjenne frihetens vinger omfavne meg.

Nå er klokken blitt syv, jeg har overkommet flere småhindre langs veien – blant annet prøvd å få tran inn i munnen på en Trampoline som akkurat har lært seg å lage prompelyd med munnen og gjør det til en hver tid så spyttet står. Viktig med timing her altså, prrrrrfffffft-innpust,tran,-prrrrrrrfft – marginene er små. Tranen må inn på innpust, og i såpass god tid før neste prfffffft at den ikke blir prrrfffffftt’et rett i fleisen på meg to sekunder etterpå. Hvor var jeg? Jo, klokken er syv, jeg har fått meg kaffe og frokost – og Trampoline sover igjen. Allright. La dagen bare komme.